Mohammed-karikaturer i samfunnsfagundervisningen

Abstract

Karikaturer av profeten Mohammed har ved jevne mellomrom fått sin tid i lyset. Sist var høsten 2020, da læreren Samuel Paty ble drept som følge av å ha vist en karikatur i undervisningen om ytringsfrihet. Dette gjorde problemstillingen relevant for læreryrket, især samfunnsfagene. Problemstillingen til denne oppgaven lyder: Hva forteller et utvalg lærere om bruken av Mohammed-karikaturer i samfunnsfagundervisningen? For å undersøke denne problemstillingen har jeg intervjuet seks forskjellige lærere som alle underviser i et samfunnsfag for å finne ut hva de tenker rundt bruken av Mohammed-karikaturer, samt nærliggende temaer som er med å ramme inn deres forståelse av karikaturene. Utvalget består av fire informanter som bruker eller har brukt karikaturer i undervisningen, og to som ikke har gjort det. Informantene forteller om ulik motivasjon og ulike begrunnelser for å både bruke og ikke bruke karikaturene i undervisningen. En fremtredende begrunnelse er at Mohammed-karikaturene er et godt bilde på hvor grensene for ytringsfriheten skal trekkes, og at det dermed brukes for å diskutere dette. Andre begrunnelser handler om å trene elevene på å tenke og forholde seg til kontroversielle ytringer kritisk, samt det å utvikle en slags demokratisk disposisjon hos elevene. Argumentene for å la være å bruke karikaturene handler i stor grad om tre ting: 1) respekt og toleranse, 2) at det bidrar med mer støy enn læring, og 3) for å spare elevene eller seg selv for ubehag. De fleste informantene påpeker hvor kompleks temaet er og hvor kontekstuelt bruken av karikaturene kan være. De forskjellige begrunnelsene, for eller imot, diskuterer jeg opp mot tidligere forskning. Avslutningsvis diskuterer jeg de didaktiske implikasjonene funnene kan ha for samfunnsfaget.