| dc.description.abstract | Blant vår tids største kriser er klimakrisen og den økologiske krisen. Utdanning blir ofte foreslått som en nøkkel til endring i møte med disse krisene, og dersom denne endringen skal påvirke samfunnet vil oppslutning i form av deltagelse være helt avgjørende. Samfunnsfagene har en særskilt rolle i dette arbeidet, ved at en av fagets viktigste oppgaver er å skape engasjerte, aktive og kritisk tenkende medborgere i samfunnet (Kunnskapsdepartementet, 2012). Et manglende fokus på elevperspektiver i forskningen på bærekraft, og på sosiale og kulturelle sider ved bærekraftig utvikling i undervisning, gjør det relevant å undersøke hvilke refleksjoner elever gjør seg om ansvar og privilegier i bærekraftundervisningen i samfunnskunnskap. I denne oppgaven er dette gjort i forbindelse med et rollespill om interessekonflikter. Følgende problemstilling har vært gjeldende for studien: Hvilke refleksjoner gjør elever seg om ansvar og privilegier i forbindelse med utdanning for bærekraftig utvikling i samfunnsfag? Problemstillingen er videre delt inn i to forskningsspørsmål: 1. Hvordan beskriver elevene arbeidet med rollespill og perspektivtaking i utdanningen for bærekraftig utvikling? 2. Hvordan forstår elevene begrepet bærekraftig utvikling, hvilken rolle opplever de at de selv har og hvilke erfaringer har de med dette arbeidet? Oppgaven har et kvalitativt forskningsdesign og består av data fra fem elevintervju, samt observasjon av tre undervisningsøkter á nitti minutter i en samfunnskunnskapsklasse på vg1. Rollespillet observasjonen bygger på er hentet fra organisasjonen Spire. Studien finner at elevene omtaler rollespill og perspektivtaking som en morsom arbeidsmåte i undervisningen. Begrepet bærekraftig utvikling forstås med vekt på utviklingsaspektet, og det understrekes at menneskers behov er det som er viktigst å ivareta. Det påpekes også at «noen» må ofre seg for fellesskapet beste, samtidig som det er tydelig at denne «noen» ikke er elevene selv. Et klart skille mellom «oss» og «dem» gjør seg altså gjeldende i elevenes beretninger. Elevene omtaler at de føler på et ansvar selv, men plasserer hovedansvaret hos stormakter og politiske institusjoner. Likevel er det individuelle handlinger som presenteres som en løsning på hva de selv kan gjøre for å påvirke samfunnet i en mer bærekraftig retning. | nob |