Hva slags arbeid med argumentasjon inviterer læreboka til?

Abstract

Formålet med denne studien har vært å undersøke hva slags argumentasjonskompetanse to lærebøker i norsk for ungdomstrinnet legger til rette for gjennom skriveoppgaver. Forskning viser at argumenterende skriving er noe elever ved ungdomstrinnet sliter med, samtidig som at det finnes begrenset med forskning som ser på argumenterende skriveoppgaver i læreverk for ungdomstrinnet. Forskning viser også at læreboka og oppgaveløsning fortsatt har en utbredt rolle i dagens klasserom. Med innføringen av den nye læreplanen (LK20), har det dukket opp en rekke nye og reviderte lærebøker som hittil ikke har blitt forsket på i noen stor grad. I denne studien har jeg dermed undersøkt problemstillingen: «Hva slags argumentasjonskompetanse legger oppgavene i to norsklæreverk til rette for at elevene skal utvikle på ungdomstrinnet?». For å besvare problemstillingen har jeg benyttet meg av en kvalitativ innholdsanalyse, og empirien i studien har blitt samlet inn ved å operasjonalisere begrepet argumenterende skriveoppgave med en bakgrunn i teori og tidligere forskning. Totalt har 40 argumenterende skriveoppgaver blitt identifisert og analysert i begge verkene. Et hovedfunn i studien er at de argumenterende skriveoppgavene i læreverkene i størst grad legger opp til at elevene skal argumentere for en side av en sak, i motsetning til to sider. Et annet hovedfunn er at begge bøkene i stor grad bestemmer innenfor hvilket tema, og hvilken sak, elevene skal argumentere for. Disse temaene er også i størst grad allmenne, i motsetning til norskfaglige. Et tredje hovedfunn er at oppgavene i noen grad legger til rette for argumenterende skriving i autentiske skrivesituasjoner ved å spesifisere ulike situasjonsvariabler som skriverrolle, mottaker og situasjon. Funnene viser at bøkene legger opp til en noe ensformig argumentasjonskompetanse.