| dc.description.abstract | I opplæringslovens §1 står det at skolen skal «opne dører mot verda og fremtida» (1998). Også tekstfaget norsk (Iversen & Otnes, 2011; Nielsen, Gourvennec & Skaftun, 2014) skal altså ruste elevene for samfunnet utenfor klasserommet. Faget baserer seg på et vidt tekstbegrep (Utdanningsdirektoratet, 2020, s. 2), der skjønnlitteraturen lever side om side med sakprosaen, og der både skriftlige, muntlige og multimodale tekster har sin plass (Skaftun & Michelsen, 2017, s. 27). De siste årene har kontroversiell tematikk i undervisning blitt diskutert i litteraturen (se f.eks. Stradling, 1984; Hand, 2008; Hess & McAvoy, 2015; Leemhuis, 2017; Flensner, 2020; Sætra, 2021). I Norge har 22. juli-tematikken aktualisert emnet og tydeliggjort at lærere kvier seg for nettopp kontroversiell tematikk i sin undervisning (Anker & von der Lippe, 2015, 2018). Emnet er imidlertid først og fremst diskutert i forbindelse med samfunns -, religions og historiedidaktikken (se f.eks. Flensner, 2020; Samuelsson, 2020). Norskfaget kan imidlertid også bidra med viktige perspektiver i forbindelse med slik tematikk (se f.eks. Leemhuis, 2017). Derfor ønsker jeg med denne masteroppgaven å undersøke hvordan et utvalg lærere reflekterer rundt kontroversiell tematikk og språkbruk i forbindelse med norskfaglig tekstarbeid. Studiens vitenskapelige paradigme er sosialkonstruktivistisk og baserer seg på en oppfatning av vår verden som konstruert av oss og språket vårt (Hjardemaal, 2011, s. 206). Datamaterialet består av to transkriberte fokusgruppeintervjuer à tre lærere fra to ulike skoler. Intervjuene ble gjennomført med tre artefakter i form av tekster og tekstutdrag. Disse tekstene kan potensielt oppleves som kontroversielle, både når det gjelder tekstenes tematikk, men også språkbruk. På bakgrunn av en kvalitativ, tematisk innholdsanalyse er et av studiens hovedfunn at lærerne opplever kontroversiell tematikk og språkbruk i tekstarbeid som relevant for faget. Lærerne knytter det til ulike dimensjoner ved norskfaget og forankrer det i læreplanen på ulike måter. Hva som anses som kontroversielt, ser ut til å avhenge av konteksten. Et annet funn er at lærerne er opptatt av hvordan slik tematikk virker på leseren. Det er videre et sprik mellom noen av lærerne; enkelte syns det er relativt uproblematisk å arbeide med kontroversiell tematikk i norskfaget, samtidig som andre informanter oppgir at dette er noe de unngår. Et siste funn er at lærerne rapporterer at forberedelser er en sentral metode for å få til godt arbeid med kontroversiell tematikk i det norskfaglige klasserommet. | nob |