"Nei, primært så bruker vi boka som en oppgavesamling"

Abstract

Denne masteroppgaven i matematikkdidaktikk har som formål å se på hvordan elever og lærer bruker læreboka i matematikkundervisningen og om dette potensielt kan bidra til utvikling av matematisk kompetanse. Tidligere studier har vist at læreboka har en stor rolle i matematikkundervisning og påvirker hva elevene kan lære. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan brukes læreboka i et klasserom i matematikk 1T, og hvordan kan dette bidra til utvikling av matematisk kompetanse? Mitt forskningsdesign tar utgangspunkt i kvalitative forskningsmetoder, hvor jeg har tatt i bruk både observasjon og intervju av elever og læreren. Observasjonsdataene ble kvantifisert og brukt til å lage et bilde på klasserommet og undervisningen. Intervjuene ble analysert med en abduktiv tilnærming. Først gjorde jeg en frekvensanalyse av gjentakende ord i intervjuene, for å se om noen situasjoner var framtredende i intervjuene. Deretter trakk jeg ut beskrivende sitater fra intervjuene i disse situasjonene, før jeg til slutt koblet noen av utsagnene til matematisk kompetanse, med utgangspunkt i Kilpatrick et al. (2001) sitt rammeverk. Resultatene fra analysen viser at læreboka primært brukes som en oppgavesamling, og at elevenes bruk av lærebok påvirkes av hvordan læreren bruker læreboka. Selv om det tyder på at alle de fem elevene bruker boka som en oppgavesamling, bruker de andre deler av læreboka på ulike måter. Hvordan de bruker læreboka utenom oppgaver ser ut til å påvirkes av i hvor stor grad de kan lese matematiske tekster. Hvis elevene bruker andre deler av læreboka enn å finne oppgaver, er det i stor grad for å finne informasjon slik at de kan løse oppgavene de ikke får til. Neon elever er også opptatt av fasit og finne korrekt framgangsmåte. Læreren er mer opptatt av læreplanen og hva elevene skal lære, og at oppgavene i læreboka i størst mulig grad skal samsvare med læreplanen.