Elevers strategibruk under arbeid med problemløsningsoppgaver

Abstract

Problemløsningsoppgaver er oppgaver som kan løses på mange forskjellige måter. Når man forsøker å løse problemløsningsoppgaver pleier man å bruke minst én eller flere strategier. Slike strategier bruker også elever i møte med problemløsningsoppgaver. Som en lærer vil det være en fordel å kunne forstå seg på hvordan elevene arbeider med problemløsningsoppgaver. Derfor skal jeg i denne oppgaven beskrive hvordan elever på 9.trinn arbeider med problemløsningsoppgaver med fokus på hvilke heuristiske strategier som tas i bruk. For å finne ut av dette, har jeg delt målet inn i to mindre forskningsspørsmål. 1. Hvilke typer heuristiske strategier benytter elevene seg av under problemløsning? 2. I hvilke ulike faser bruker elevene disse heuristiske strategiene? Studien har en kvalitativ tilnærming med intervju som primærkilde til data. Intervjuene er oppgavebaserte intervju av elevene utføre problemløsningsoppgaver. Intervjuene ble utført individuelt og var semistrukturerte. Dataene ble analysert ut ifra rammeverkene som har blitt utarbeidet fra tidligere forskning. Studien kommer frem til at 9.trinns elever arbeider med problemløsningsoppgaver på en ikke-kronologisk måte, altså de går frem og tilbake mellom ulike faser. Dette skjer ofte når de sitter fast eller oppdager en feil. De heuristiske strategiene som er mest brukt av elevene er gjett, sjekk og revidering, og illustrasjon/konkretisering, men vi ser også tegn til andre strategier som at elevene prøver å dele opp problemet og utfører tilfeldige beregninger. Strategien tilfeldig beregning blir i hovedsak brukt når elevene ønsker å prøve seg frem eller ikke helt vet hvordan problemet skal løses, noe som ofte resulterer i at de går tilbake og starter løsningsprosessen på nytt med en annen heuristisk strategi. Vi ser også noen deler hvor elevene benytter seg av flere strategier samtidig, men dette skjer svært sjeldent.

Problem-solving tasks are tasks that can be solved in many different ways. When trying to solve problem-solving tasks, one tends to use at least one or more strategies. Such strategies are also used by students in the face of problem-solving tasks. As a teacher, it will be an advantage to be able to understand how students work with problem-solving tasks. Therefore, in this thesis I will describe how students in 9th grade work with problem-solving tasks with a focus on which heuristic strategies used. To find out, I split the goal in two minor research questions. 1. What types of heuristic strategies the students use below problem solving? 2. In what different phases do students use these heuristic strategies? The study has a qualitative approach with interview as the primary source of data. The interviews are task-based interviews of the students performing problem-solving tasks. The interviews were conducted individually and were semi-structured. The data were analyzed based on the frameworks that have been prepared from previous research. The study concludes that 9th grade students work with problem-solving tasks in a non-chronological way, which means they go back and forth between different phases. This often happens when they get stuck or discover a fault in their process. The heuristic strategies that are most used by the students are guess, check and revising, and illustration / concretization, but we also see signs of other strategies such as students trying to break down the problem and performing random calculations. The random calculation strategy is mainly used when students want to try their hand or do not quite know how to solve the problem, which often results in them going back and starting the solution process again with another heuristic strategy. We also see some parts where students use several strategies at the same time, but this happens very rarely.