Forebygging, overvåkning og straffeforfølgning

Abstract

Denne oppgaven handler om hvordan norsk og svensk politi møtte en periode med økende oppslutning om høyreekstreme organisasjoner på 1990-tallet, med en påfølgende økning i voldsbruk. Oppgaven fokuserer mest på politiets arbeid på begynnelsen og midten av tiåret. De mest sentrale høyreekstreme aktørene i Norge som vil belyses er det nynazistiske ungdomsmiljøet på Brumunddal i Hedmark, samt de nynazistiske organisasjonene Viking og Boot Boys i Oslo – begge tilknyttet det såkalte Nasjonalistmiljøet på Østlandet. Fra Sverige er det først og fremst den nynazistiske organisasjonen Vitt Ariskt Motstånd som vil belyses, med forløpere. Politiets arbeid vil presenteres gjennom å analysere rapporter og veiledere – fra den norske settingen er det først og fremst rapporter skrevet av forskere i direktorat som vil trekkes inn, mens det fra Sverige er rapportene som Säkerhetspolisen selv skrev. I tråd med eksisterende teori om radikalisering og avradikalisering vil det videre belyses ulike årsaker til at folk, hovedsakelig ungdommer, ble radikalisert i både Norge og Sverige – samt hva som var intensjonen til politiet med tiltakene de iverksatte. Tidlig forskning på høyreekstremisme har ofte tatt utgangspunkt i sosiologisk teori og én nasjonal kontekst. Når man har sammenlignet høyreekstreme organisasjoner i flere land, har man først og fremst sett på ulike organisasjoners ideologi og hvordan de samhandler med hverandre i multinasjonale, høyreekstreme nettverk. Denne oppgaven vil derimot forsøke å belyse hvordan politiet i Norge og vårt naboland jobbet med å bekjempe høyreekstremisme, i tillegg til å vektlegge kriminologisk teori som bakgrunn for ungdommers radikalisering. Denne oppgaven vil også forsøke å spore hvilke konsekvenser norsk og svensk politis arbeid for avradikalisering og disengagement på første halvdel av 1990-tallet fikk for deres videre arbeid rundt årtusenskiftet.