Abstract
I denne oppgaven undersøker jeg betydningen av affektene i Trude Lorentzens Mysteriet mamma, og hvordan fremstillingen av disse bidrar til at leseren kan få et innblikk i karakterenes indre emosjonelle verden. Da boken ble utgitt i 2013, fikk Lorentzen oppmerksomhet for hennes åpenhet omkring selvmord. I boken skildrer hun hvordan det oppleves å være pårørende etter morens selvmord, og fremstiller også et bilde på hvordan den psykiske sykdommen kan ha vært for sin mor, Mia. Hun begår selvmord etter at en hendelse med et ustemt piano fører til en sterk emosjonell uro, som styrer livet hennes helt frem til hennes død. Trudes emosjonalitet er preget av fortvilelsen og redselen for hvorfor moren har blitt 'ustemt i sjelen'. Etter Mias død forsøker Trude å fortrenge både sykdommen og døden, noe som fører til at hun bærer på skjulte følelser som ikke kommer til uttrykk. Boken er et resultat av Lorentzens forsøk på å gå tilbake i minnet for å huske hvordan det var å være 15 år gammel da selvmordet fant sted, og ikke minst finne ut av hva som egentlig skjedde og hvorfor det gikk så galt med henne. Affektiv narratologi handler om følelsenes funksjon i litteraturen og hvordan disse driver handlingen og styrer karakterene. I denne oppgaven gjør jeg en affektiv narratologisk analyse av verket for å undersøke betydningen av emosjonelle rom og emosjonell varighet. Hvordan følelser oppstår, utvikler seg og er knyttet til bestemte plasser, fremstår som et særlig viktig element i denne fortellingen. I forlengelse av dette er det interessant å undersøke hvorvidt emosjonene varer utover det bestemte rommet. På bakgrunn av dette argumenterer jeg i denne oppgaven for at emosjonelle rom og emosjonell varighet bør ses i sammenheng, og undersøker dermed disse som en enhet, og ikke som to separate elementer. De følelsene som kommer til uttrykk i verket, springer ut av en indre emosjonell verden, som er Lorentzens egen. Siden vi har å gjøre med en bok der hun både er forfatter, forteller og hovedperson, er det en sammensatt emosjonell verden vi får tilgang til, noe den utpregede analytiske emosjonaliteten hun formidler sine følelser på, åpner for.