Den intermediale Teskjekjerringa

Abstract

I denne oppgaven har jeg gjennomført en adaptasjonsanalyse av den svenske adventskalenderen om Teskjekjerringa av Alf Prøysen. Det var Prøysen selv som var manusforfatter for adventskalenderen, noe som gjør det mulig å se på hvordan han adapterte fortellingen «Kjerringa på basar» fra bokform og over til TV-versjon. Påstanden denne oppgaven baserer seg på, går ut på at Prøysen i stor grad tilpasset fortellingene og visene sine til det mediet han skulle presentere det i. Oppgaven skal med dette som utgangspunkt, undersøke om det er gjort mediespesifikke tilpasninger til TV-versjonen av «Kjerringa på basar». Kan overføringen til et nytt medium føre til endringer i fortellingen eller i Teskjekjerringas egenskaper? Svaret her er ja. Det er både likheter og forskjeller i fortellingen på det narrative nivået, og Teskjekjerringa har blitt tilført nye egenskaper. Det som er den største forandringen fra bok til TV-serie, er at publikum i mye større grad er aktivt med i fortellingen. Det at publikum blir dratt mer inn i fortellingen er ikke noe nytt innenfor Prøysens fortellerteknikk, men innenfor Teskjekjerringas sitt univers har ikke dette forekommet i like stor grad som i andre fortellinger. Publikumsmedvirkningen leder oppgaven til fagbegrepet intermedialitet. Intermedialitet er hvordan medier refererer til hverandre. Denne refereringa forekommer på tre forskjellige måter ifølge Irena O. Rajewsky (2010). Oppgaven vil belyse hvordan intermedialitet forekommer i den adapterte TV-versjonen av «Kjerringa på basar». Intermedialitet er noe Rustad og Skaret (2015) setter i sammenheng med Prøysens forfatterskap. Og det er derfor interessant å se hvordan det intermediale blir uttrykt i TV-versjonen av Teskjekjerringa. TV-mediets fordel kontra det trykte mediet og radio, er at publikum kan benytte seg av flere sanser samtidig. Dermed kan TV som medium ha en høyere informasjonstetthet en det tilfellet er i andre medier der bare en av sansene kan bli brukt av gangen. Dette gjør at det intermediale referanser kan forekomme gjennom både Teskjekjerringas væremåte og ytringer, samtidig som kulisser i bakgrunnen og hvordan hun går kledd også kan skape denne formen for referanse.