Medienes demokratiske samfunnsoppdrag: en kvalitativ analyse av medienes egen rolleforståelse under mediedekningen av Bertheussen-saken

Abstract

Denne oppgaven omhandler hvordan VG, TV 2 og Aftenposten vurderte og reflekterte rundt de presseetiske spørsmålene under mediedekningen av Bertheussen-saken. Skillet mellom allmenninteresse og privatlivets fred befinner seg ofte i en «gråsone», det finnes derfor en rekke presseetiske vurderinger knyttet til denne tematikken. Oppgavens overordnede problemstilling er: Hvordan ivaretok VG, TV 2 og Aftenposten sin samfunnsrolle samtidig som de skulle balansere allmenninteresse og privatlivets fred under mediedekningen av Bertheussen-saken? Studien benytter kvalitative intervjuer med journalister fra de utvalgte mediehusene som har jobbet tett med mediedekningen av Bertheussen – saken. Et viktig funn fra oppgavens empiri er at redaksjonene har fokusert på den totale mediedekningen og trykket, og dermed besluttet egne vurderinger knyttet til dette. For å skille mellom informasjon av offentlighetens interesse og privatlivets fred gjør mediehusene hele tiden dreininger på hva som er vesentlig og ikke. Funn fra oppgaven tyder på at mediene hele tiden vektlegger om informasjonen er vesentlig og har en nytteverdi, slik at det kan være med på å forklare skyldspørsmålet og straffesaken.

This master thesis studies how VG, TV 2 and Aftenposten considered and reflected on the press ethics issues during the media coverage of the Bertheussen case. The distinction between public interest and privacy is often in a "gray area", so there are a number of press ethic assessments related to this topic. The thesis' superior research question is: How did VG, TV 2 and Aftenposten take care of their role in society at the same time as they were to balance public interest and privacy during the media coverage of the Bertheussen case? The study uses qualitative interviews with journalists from the selected media houses who have worked closely with the media coverage of the Bertheussen case. An important finding from the thesis' empirical data is that the selected media houses have focused on the total media coverage and media pressure, and thus decided on their own assessments related to this. In order to distinguish between information of public interest and privacy, the media houses constantly make turns between what is important and what is not. Findings from the thesis indicate that the media constantly emphasize whether the information is significant enough and can help to explain the question of guilt and the criminal case.