"Heia mamma æ e på TV" - En studie av reisebasert sakte-TV fra Hurtigruten til Sommerskuta

Abstract

Sakte-TV er en type TV-program som har vokst frem på kanalene til NRK siden 2009 der en historie fortelles, minutt for minutt, over lang tid. Programmene har blitt populære og fått høy oppslutning i seertall tross programmenes ukonvensjonelle tempo og innhold. Denne masteroppgaven tar for seg reisebasert sakte-TV og spør hvordan konseptet har endret seg fra programmet Hurtigruten i 2011 til programmet Sommerskuta i 2021. Fokuset er på de audiovisuelle aspektene ved programmene, samt produksjonens tanker og vurderinger rundt sendingene. Begreper som mediebegivenheter, «slow cinema» og stillhet, gjennomsnittlig tagningslengde, direkthet og deltakelse er sentrale i analysen. Studien baserer seg på en kvalitativ tekstanalyse og kvalitative intervjuer. Tekstanalysen belyser hva som har endret seg, og intervjuene belyser hvorfor endringene har skjedd. Oppgaven konkluderer i tre hovedfunn, nemlig at reisebasert sakte-TV har gått fra å tilby seere en virtuell reise i 2011 til å ha en mer dokumentarisk og informativ form i 2021, at Hurtigruten var ren sakte-TV mens Sommerskuta var tidvis en blanding mellom sakte-TV og et mer tradisjonelt underholdningsprogram, og at slike reisebaserte sakte-TV-programmer består av en nasjonal begivenhet og flere lokale begivenheter, men i ulike grader.

Slow-TV is a TV-format where a story is told, minute by minute, over a long period of time. This format has emerged and grown on the Norwegian television channels of NRK since 2009, and the programs have become popular and reached high viewing-numbers despite their unconventional tempo and content. This master thesis studies travel-based slow-TV and asks in what way the concept has changed from the program Hurtigruten from 2011 to the program Sommerskuta from 2021. The analysis focus on the audiovisual aspects of the programs, as well as the productions thoughts and assessments regarding the programs. Concepts like media events, slow cinema and stillness, average shot length, liveness and participation are central in the analysis. The study is based on a qualitative textual analysis and qualitative interviews. The textual analysis shows what has changed, and the interviews show why the changes have happened. The thesis concludes in three main findings, which is that travel-based slow-TV has gone from offering viewers a virtual trip in 2011 to having a more documentarian and informative form in 2021, that Hurtigruten was pure slow-TV while Sommerskuta was occasionally a combination of slow-TV and a more traditional entertainment program, and that travel-based slow-TV-programs like these consist of a national event and several local events, but in varying degrees.