"Å gi håp er en stor del av det" En kvalitativ studie av logopeders behandlingstilnærming til ungdom som stammer.

Abstract

Formålet med oppgaven har vært å belyse logopeders opplevelser, erfaringer og vurderinger knyttet til stammebehandling for ungdom. Jeg valgte å ta utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilke elementer vektlegger logopeder i stammebehandling for ungdom (13 – 19 år)? Gjennom intervjuer med tre logopeder har jeg forsøkt å komme frem til hvilke behandlingselementer som synes å være av betydning for en aldersgruppe som ofte faller mellom to stoler i behandlingssammenheng. Jeg har valgt en kvalitativ, fenomenologisk tilnærming, og metoden jeg har valgt for datainnsamlingen er semistrukturert intervju. Jeg gjorde opptak av intervjuene med UiOs diktafon-app. Materialet ble transkribert umiddelbart i etterkant, og deretter kodet og systematisert manuelt. Jeg tok utgangspunkt i Kvale og Brinkmanns (2021) tre analysenivåer for intervjuanalyse, og med dette som grunnlag ble funnene knyttet til relevant teori. Resultat: Teorien som jeg har valgt å legge til grunn for analysen, sier noe om hvordan ungdom skiller seg ut i stammebehandling, og hvilke behandlingsformer og perspektiver som kan være av betydning i den sammenheng. Intervjuene med logopedene viser at det er ulike elementer som bør vektlegges for å møte ungdommen på en best mulig måte og for å sikre en effektiv behandling med en helhetlig og individtilpasset tilnærming. Å være lydhøre for ungdommenes motivasjon, forventninger, ønsker og behov fremstår som svært viktig. For å skape den relasjonelle tilliten og tryggheten som bør ligge til grunn for behandlingen, fokuserer logopedene på ungdommenes interesser og personlighet, og bruker humor og samtaler som en del av relasjonsbyggingen. Arbeid med talestrategier har en viktig rolle i behandlingen, og en av logopedene påpeker en nødvendighet for ytterligere tilegnelse av mer kompetanse om dette på logopedstudiet. Fokus på tanker, følelser og holdninger knyttet til stammingen legges også stor vekt på i arbeidet med ungdom, og det er hensiktsmessig å bruke mye tid på å jobbe med å akseptere stammingen for å gjøre ungdommene mest mulig robuste i møtet med uvitenhet, stigmatisering eller negative reaksjoner. De tre logopedene er alle bevisste på at det å være ungdom ikke alltid er enkelt i seg selv, og at det å ha stamming kan være ekstra utfordrende for denne aldersgruppen. En del ungdommer i stammebehandling kan etter hvert miste motivasjonen, da det er mye annet i et ungdomsliv som trekker oppmerksomhet og engasjement. I en del tilfeller er foreldrene større pådrivere for den logopediske behandlingen, enn ungdommene selv. I samarbeidet med skolen fremstår det betydningsfullt å øke kunnskapen og åpenheten om stamming.