Behandling og rehabilitering av orofaryngeal dysfagi i norske helsehus og rehabiliteringssentre: En nasjonal spørreundersøkelse

Abstract

Studiens formål: Orofaryngeal dysfagi (OD) er en spise- og svelgevanske som karakteriseres av en dysfunksjon i et av de tre stegene i svelgeprosessen. OD utgjør en alvorlig trussel mot pasienters helse og kan føre til underernæring, dehydrering, aspirasjonspneumoni, redusert livskvalitet og død. OD er spesielt fremtredende hos pasientgrupper med hjerneslag, nevrodegenerative sykdommer og hode- og nakkekreft. Det foreligger ingen studier som undersøker ivaretakelse av denne pasientgruppen i norsk rehabilitering. Denne studien har derfor som formål å undersøke hvordan pasienter med OD behandles og rehabiliteres i norske helsehus og rehabiliteringssentre. Om studiens resultater identifiserer et rom for forbedring innen dysfagirehabilitering, ønsker vi å belyse dette behovet og skape et grunnlag for mer praksisrettet opplæring av dysfagi som fagfelt. Slik kan forskningen bidra til fremtidig kompetanseheving av helsepersonell som jobber med spise- og svelgeproblematikk. Problemstilling: Hvordan ivaretas pasienter med orofaryngeal dysfagi i norske helsehus og rehabiliteringssentre? Metode og materiale: Dette forskningsprosjektet har benyttet et kvantitativ spørreskjema som metode. Et anonymt spørreskjema ble utarbeidet i nettskjema.no, for å samle inn data fra to utvalg; (1) ledelse og (2) klinikere, som er ansatt i norske helsehus og rehabiliteringssentre. En person innen ledelse og en kliniker fra hver rehabiliteringstjeneste ble rekruttert over telefon og fikk lenken til spørreskjemaet tilsendt via e-post. Spørreskjemaet innhentet bakgrunnsinformasjon om rehabiliteringstjenesten og dens bemanning, rutiner for screening og kartlegging av OD, behandling av OD, ansattes opplæring innen spise-og svelgevanskefeltet og en egenvurdering av deres generelle tilbud til pasienter med OD. Studiens resultater ble analysert i SPSS og rapportert med deskriptiv statistikk ved bruk av frekvenstabeller og grafer. Forskjeller mellom gruppene ble undersøkt med kjikvadratstesten og Fishers eksakte test. Resultater og konklusjon: Dette er den første studien i Norge som undersøker ivaretakelsen av pasienter med OD i norske helsehus og rehabiliteringssentre. 71 respondenter fra 49 helsehus og rehabiliteringssentre i Norge fullførte spørreskjemaet (27 ledere og 44 klinikere). Respondentene representerte alle de 11 fylkene i Norge. Studiens totale svarrespons er 72.1%. Rehabiliteringstjenestene behandlet pasienter med ulike diagnosegrupper, hvorav slagpasienter (88,9%), pasienter med nevrodegenerative sykdommer (85,2%) og pasienter med traumatiske hjerneskader (85,2%) ble hyppigst rapportert. Tross høy prevalens av OD hos disse diagnosegruppene, manglet over halvparten av rehabiliteringstjenestene tilgang til eksternt helsepersonell med ekspertise innen spise- og svelgevansker. Kun 63% av rehabiliteringstjenestene hadde en logoped ansatt i sin tjeneste. Ved spørsmål om screening og kartlegging av pasienter med OD, rapporterte 40% av respondentene at de kun benyttet uformelle vannsvelgetester med ukjent diagnostisk kvalitet. Ingen respondenter rapporterte kartlegging av pasientenes helserelaterte livskvalitet eller tilgang til instrumentell kartlegging av OD. Innsamlet data om ikke-instrumentell kartlegging var svært begrenset. Kombinerte resultater fra ledelse og klinikere rapporterte vansker med inntak av medisiner (56,1%) som den hyppigste tilleggsvansken pasientene med OD opplevde. Denne vansken ble etterfulgt av matrester i munnhule etter svelging (53,1%) og vansker med å spise selv eller øye-hånd-koordinasjon (51,7%). Kun 10,3% av respondentene rapporterte lungebetennelser som en tilleggsvanske hos pasientene med OD. Generelt, vurderte klinikerne frekvensen av tilleggsvansker hos pasienter med OD høyere enn hva ledelsen gjorde; denne forskjellen var statistisk signifikant. Dysfagibehandlingen i helsehusene og rehabiliteringssentrene bestod hovedsakelig av kortvarige kompensatoriske teknikker som bolusmodifikasjon og endring av hodestilling. Svært få respondenter rapporterte bruk av langvarige rehabiliterende intervensjoner for opptrening av svelgemekanismen, som svelgemanøvre og nevromuskulær elektrisk stimulering. 15% av respondentene rapporterte at de ikke behandlet pasientene for spise- og svelgevansker. Konklusjon: Basert på studiens resultater har norske helsehus og rehabiliteringssentre et behov for kompetanseheving innen spise- og svelgevansker. Helsepersonell som jobber med pasientgrupper med høy prevalens av OD, bør tilbys opplæring innen screening, kartlegging og behandling for å bedre ivareta denne pasientgruppen.

Abstract Methods: Oropharyngeal dysphagia (OD) is an eating and swallowing disorder that can lead to severe health impacts. This study aims to describe the management and care of patients with OD in rehabilitation centres and health houses across Norway. Two national surveys were developed targeting either managers or healthcare professionals. These surveys focused on five separate topics, namely, staff and patient populations; screening and assessment of dysphagia; dysphagia management and interventions; staff training and education; and self-perceived quality of dysphagia care. A total of 71 managers and clinicians from 45/68 identified rehabilitation centres and health houses in Norway completed the surveys. The resulting response rate was 72.1%. Results: Significant differences in dysphagia care and management were identified between rehabilitation services across Norway. The most commonly conducted screening procedure for OD was a non-standardised water swallow with unknown diagnostic performance. Only limited information was available on non-instrumental assessment processes, yet no respondents reported having access to instrumental assessment nor assessing the patients’ health-related quality of life. Interventions mainly consisted of compensatory strategies, including bolus modification, with very infrequent use of rehabilitative interventions such as swallow manoeuvres. Rehabilitation centres and health houses often had neither a speech therapist among their staff nor had access to external healthcare professionals. Conclusion: This study identified a clear need for improved awareness of dysphagia, access to resources and training opportunities for health care professionals in screening, assessment and dysphagia care and management in Norwegian rehabilitation services.