| dc.description.abstract | Tema, problemstilling og teoretisk rammeverk: Denne masteroppgaven undersøker læreres erfaringer med å ivareta elever som returnerer til skolen etter påbegynt eller gjennomført kreftbehandling. Oppgaven belyser utfordringer lærere kan stå ovenfor i arbeid med denne elevgruppen, samt ulike momenter som kan sees på som viktig i ivaretagelsen av elevene. I arbeid med å belyse masteroppgavens problemstilling, som er: Hvordan opplever lærere å ivareta elever som returnerer til skolen etter påbegynt eller gjennomført kreftbehandling?, har oppgaven fokusert på tre hovedtemaer. Dette er lærerens opplevelse av personlig involvering og ansvar, lærerens opplevelse av samarbeid og lærerens opplevelse av pedagogisk tilrettelegging. For å sette lærernes skildringer inn i en større teoretisk sammenheng, har disse blitt sammenlignet med Lazarus og Folkman (1984) sin stress- og mestringsteori. I lys av dette har oppgaven belyst mulige stress- og mestringsfaktorer lærere kan stå ovenfor i den aktuelle situasjonen. Metode: Masteroppgaven har en kvalitativ metodetilnærming. For å innhente data ble det gjennomført fem semistrukturerte intervjuer. Utvalget besto av grunnskolelærere som har erfaringer med å ivareta elever som returnerer til skolen etter gjennomført eller påbegynt kreftbehandling. En tematisk analyse, med utgangspunkt i Braun og Clarke (2006) sine seks analysesteg, ble anvendt for å analysere datamaterialet. Resultater og konklusjon: Oppgaven dokumenterer at lærerne har ulike erfaringer med å ivareta elever som returnerer til skolen etter gjennomført eller påbegynt kreftbehandling, og at det er mange faktorer som kan påvirke hvordan lærere opplever å håndtere situasjonen. Dette kan være personlige-, situasjonelle-, kontekstuelle- eller instrumentelle faktorer. Enkelte lærere opplevde situasjonen som svært utfordrende og vanskelig, mens andre opplevde den som en mer håndterbar situasjon. Mangel på kunnskap, informasjon, støtte og veiledning, opplevelse av tvetydige roller og arbeidskrav, samt utfordringer i forbindelse med skole-hjem samarbeidet, var momenter som ble ansett som årsaker til at situasjonen opplevdes utfordrende. Et godt samarbeid med foresatte, sykehus eller andre voksenpersoner med spesialpedagogisk kompetanse, samt tilstrekkelig med støtte, veiledning og hjelp, ble beskrevet som årsaker til at enkelte lærere opplevde sitasjonen som mer håndterbar og mindre utfordrende. Hvordan situasjonen med å ivareta denne elevgruppen oppleves, er med andre ord nyansert og kompleks. Avslutningsvis har oppgaven pekt på at det hadde vært interessant å undersøke videre om det er behov for at det skjer en endring i systemet. En endring som innebærer at ledelsen i enda større grad ivaretar og tilrettelegger for læreren, slik at læreren selv blir best mulig rustet til å ivareta elevene. | nob |