| dc.description.abstract | Temaet for denne studien har vært hvordan lærere kan forstå og møte barn med en uforståelig atferd. Mange lærere opplever at de ikke har nok kompetanse på dette området, samtidig viser forskning i forhold til mulige negative barndomsopplevelser at det sitter mange barn i norske klasserom der den uforståelige atferden er en måte å håndtere stress og uhåndterlige følelser. På bakgrunn av dette har utviklings- og traumepsykologien beveget seg til å bli mer integrerte disipliner for å forstå hvordan omsorgserfaringer kan påvirke hjernen og barnets fungering både faglig og sosialt. Det har utviklet seg en holdningsendring fra å tenke at barnet er atferdsvanskelig, der reduksjon av negativ atferd har vært målet, til et større søkelys på hvilke følelser som ligger bak atferden og hvordan den voksne kan være en god reguleringsstøtte. Boken «Psykisk helse i skolen. Forstå hvordan det er inni meg når jeg er ute av meg» (Juveli og Peters, 2020) førte til økt etterspørsel av foredrag på skoler. Målet var å gi den enkelte lærer kunnskap, forståelse og praktiske verktøy for å møte alle barn. Underveis har spørsmålene reist seg om hvorvidt kursene har ført til praksisendringer hos deltakerne, noe som førte til følgende problemstilling for denne oppgaven: På hvilken måte opplever lærerne praksisendring etter gjennomføring av kompetansepakken «Hvordan forstå og møte elever med uforståelig atferd»? Kompetansepakken bygger på moderne traumeforståelse, utviklingspsykologi, tilknytningspsykologi og nevrobiologi og forskning på risikofaktorer. Teorigrunnlaget for oppgaven er hentet fra traumebevisst omsorg, sansemotorisk regulering og nevrosekvensiell tilnærming. Studien har blant annet funnet at skolekultur, ledelse og tid er viktige aspekter for praksisendring Trygghet i kollegiet er også en forutsetning. Informantene vektla også holdningsendring, relasjon og toleransevinduet som viktige forutsetninger for å forstå og møte uforståelig atferd. Av praktiske verktøy beskrev de blant annet regulerende pauseaktiviteter som nyttig, samtidig som flere problematiserte at det ikke var like enkelt å innlemme det i undervisningen. | nob |