| dc.description.abstract | Sammendrag Hvorfor har USA og Nederland, som ellers har mye til felles, endt opp med forskjellige utfall i hvordan de bruker avskrekking som strategi i cyberdomenet? Dette er to land med mange likhetstrekk, men likevel foregår arbeidet med å avskrekke cyberangrep på ulike måter. For å finne forklaringer på dette utføres en komparativ casestudie som tar sikte på å få en større forståelse av fenomenet cyberavskrekking, ved hjelp av dokumenter. Oppgaven tar utgangspunkt i Joseph Nyes rammeverk for cyberavskrekking for å kartlegge hvordan mekanismene straff, nektelse, gjensidig avhengighet og normer kommer til uttrykk i casenes cyberstrategier. Her blir det klart at alle mekanismene kommer til uttrykk i begge casers strategier, men at de har ulike måter å tilnærme seg og bruke mekanismene på. Den største forskjellen mellom casene er at USA er mer offensive i ordbruken enn Nederland, i tillegg til å ta en større lederrolle og et større ansvar i arbeidet innenfor cyberdomenet. For å forklare disse ulikhetene tok oppgaven utgangspunkt i to kriterier for at avskrekking skal fungere: kommunikasjon og kredibilitet, og stiller spørsmål ved hvordan casene kommuniserer ut sine evner og vilje til å nå sine mål og i hvilken grad dette er troverdig. Funnene indikerer at USA i større grad lykkes i å kommunisere ut sine evner og vilje til å avskrekke, og at de har et bedre grunnlag for at avskrekkingen er troverdig. USA har likevel en helhetlig strategi, der alle mekanismene kommer frem. På den andre siden blir det tydelig at Nederland ikke har tilstrekkelige evner til å avskrekke gjennom verken straff eller nektelse alene, og avhenger derfor av en helhetlig strategi i større grad enn USA. Den største forklaringsfaktoren på hvordan kommunikasjon og troverdighet av evner og vilje er så forskjellig bunner i hvilke overordnede og bakenforliggende mål de har for cyberdomenet. De har det samme målet om å oppnå et trygt og fritt internett, men USA viser klart at de vil utvide sin rolle som stormakt til cyberdomenet, mens Nederland er fornøyd med å ta del i allianser og oppfattes som en troverdig samarbeidspartner. Studien konkluderer med at det ikke finnes én riktig måte å ta i bruk avskrekking i cyberdomenet på, og at det mange faktorer som spiller inn i hvordan hver enkelt stat best kan ta i bruk disse midlene i sine strategier. | nob |