| dc.description.abstract | Klimakrisen kan sies å være vår tids største utfordring. Hele samfunnet, inkludert luftfart, er nødt til å redusere klimagassutslippene dersom irreversible klimaendringer skal forhindres. Som miljøverstinger, øker presset på luftfarten til å forholde seg til klima- og miljøutfordringene. Norsk luftfart har som mål at sektoren skal være fossilfri innen 2050. Widerøe har etablert et eget mål om å være early mover og pådriver for elflyrevolusjonen. Sammen med motorprodusent Rolls-Royce og flyprodusentene Embraer og Tecnam, har de som mål å ha det første elflyet i kommersiell drift i 2026. Widerøe som early mover står ovenfor bestemte kostnader og risikoer forbundet med deres innovative strategier og satsinger. Formålet med denne masteroppgaven er derfor å undersøke hva som forklarer Widerøes satsing som early mover, og hvordan de erfarer og håndterer å være early mover i den bærekraftige omstillingen i luftfarten. Den overordnende problemstilling er: Hva er det som forklarer Widerøes satsing som early mover i den bærekraftige omstillingen i luftfarten? For å besvare oppgavens overordnende problemstilling har jeg valgt å gjennomføre et kvalitativt casestudium av Widerøe. Kvalitative dybdeintervjuer var mest hensiktsmessig da jeg var ute etter å få innsikt i Widerøes meninger og holdninger knyttet til deres posisjon i det grønne skiftet i luftfarten. Jeg valgte å kombinere to ulike teknikker for datainnsamling, dokumentstudie og eliteintervjuer. I det første forskningsspørsmålet er jeg ute etter å forstå hvordan Widerøe erfarer og forholder seg endrede forestillinger om bærekraft og hvordan de påvirker Widerøes satsing. For å kartlegge hvordan Widerøe forholder seg til økt press og foreventninger om bærekraftig drift, benytter jeg meg av ny-institusjonell teori. Forventinger og krav fra omgivelsene til Widerøe om å omstille seg og redusere klimaavtrykk melder seg gjennom ulike strukturer i deres omgivelser. Jeg valgte derfor å strukturere delkapittelet etter Scotts tre strukturer av institusjoner: regulative, normative og kognitive. Institusjonene kommer med et sett av forventninger som Widerøe må forholde seg til for å overleve, forbli konkurransedyktig og opprettholde legitimitet vis a vis omgivelsene. Det viser seg at de regulative institusjonene kan skape en organisatorisk treghet, hvor Widerøe ikke klarer å imøtekomme forventningene like fort som omgivelsene krever. Widerøe har derimot oppdaget ledetråder tidlig og handlet på de institusjonaliserte forventningene fra deres omgivelser, som har gitt de mulighet til å ta en nøkkelposisjon i elflyrevolusjonen. Måten Widerøe erfarer og håndterer det å være i en nøkkelposisjon, en early mover, blir analysert og diskutert i andre analysekapittel. Ny-institusjonell teori blir også her benyttet samt paradoksteorien til Smith og Lewis. Paradoksteorien har blitt anvendt som et rammeverk, for å belyse og forstå de ulike komplekse situasjonene som kan ha oppstått på veien mot early mover-posisjonen. Etableringen av Widerøe Zero har gitt Widerøe muligheten til å håndtere de ulike problemstillinger som paradokser fremfor dilemmaer som kan hemme eller sette en stopper for omstillingen. Samarbeidsavtalene med motorprodusent Rolls-Royce og flyprodusentene Embraer og Tecnam har vært avgjørende faktorer for deres mulighet for å innta posisjonen som early mover og pådriver for den grønne omstillingen. Samarbeid innad i luftfartsnæringen tolkes videre som avgjørende for at den grønne omstillingen i luftfarten skal kunne skje, da omstillingen blant annet er avhengig av momentum fra flere aktører. Widerøe sin omstilling viser seg å være like avhengig av konkurranse som den er avhengig av samarbeid. Konkurranse innad i luftfartsnæringen vil effektivisere teknologiutviklingen og samarbeid kan blant annet redusere risiko, øke sjansen for en vellykket omstilling og styrke legitimiteten ovenfor omgivelsene. Widerøe viser seg å ha et paradoksalt forhold til samarbeid innad i luftfarten. De er bevisste på at de er avhengig av samarbeid innad i luftfarten. Mens på den andre siden ønsker de ikke å risikere å gi fra seg posisjonen som early mover og de fordelene som følger med. | nob |