| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om norske konsertarrangørers samfunnsansvar (CSR) og bærekraftige utvikling. Bakgrunnen for valgt tema er det stadig økende engasjementet rundt klimaendringer og bærekraftig utvikling i samfunnet. I 2015 vedtok FN 17 hovedmål for bærekraftig utvikling med hensikt å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene i verden innen 2030. Det har blitt uttalt at dette skapte en «ny global agenda for virksomheters etikk, samfunnsansvar og bærekraft» (Carson og Skauge, 2019, s. 11). Med dette stilles det stadig strengere krav til virksomheter om å ta samfunnsansvar for å redusere sine utslipp og bremse den globale oppvarmingen. Dette har ført til økende forventninger om at virksomheter skal implementere samfunnsansvar og bærekraftig utvikling i sine strategier og daglige drift. Den norske musikkbransjen er preget av mye arrangementer, produksjoner og reising, som kan føre til betydelige utslipp av klimagasser. Dette har ført til et økende miljøengasjementet også innad i denne bransjen. Gjennom en kvalitativ studie av et mindre utvalg konsertarrangører og virksomheter som arbeider med å bistå kulturaktører med implementering av miljø og bærekraft utvikling i sin drift, vil jeg belyse hvilke forhold som kan forklare konsertarrangører i Norge sin tilnærming til samfunnsansvar og bærekraftig utvikling. Det blir hovedsakelig fokusert på miljøaspektet ved samfunnsansvar- og bærekraftbegrepet. For å danne et bakteppe for oppgavens analyse presenterer jeg relevante teorier som kan forklare hvorfor bedrifter velger å implementere samfunnsansvar og bærekraft i sin daglige drift og forutsetninger for å lykkes med dette. Det kom frem fra oppgavens analyse at forhold som kan forklare konsertarrangørers tilnærming til samfunnsansvar og bærekraftig utvikling hovedsakelig kan knyttes til hvordan arrangørene er organisert og deres plassering i verdikjeden, hvorvidt de blir påvirket og tar hensyn til sine omgivelser og interessenter, kompetansen som foreligger hos arrangørene og generelt i bransjen, og i hvilken grad de bruker samfunnsansvar og bærekraft til å posisjonere seg og bygge omdømme. Oppgaven diskuterer hvilke barrierer og muligheter dette kan skape for arrangørenes tilnærming. Oppgaven konkluderer med at konsertarrangører i stor grad har andre områder de må prioritere før de kan fokusere på bærekraftig drift. Videre er arrangørene svært avhengig av samarbeid med andre organisasjoner og må derfor tilpasse seg deretter. Det er et behov for kompetansebygging innen bærekraft generelt i bransjen og hos visse enkeltpersoner. Det foreligger en mentalitet hos mange eldre personer om at bærekraftige løsninger er dyrere og dårligere. Det er imidlertid et kompetanseløft på gang i form av en yngre generasjon som er på vei inn i sentrale arbeidsstillinger. Videre er arbeid med bærekraft i bransjen hovedsakelig styrt av enkeltpersoners engasjement, i motsetning til ledelsesstyrt. For å bedre tilrettelegge for bærekraftig drift må arrangører og andre aktører i bransjen dele kunnskap og erfaringer på tvers av virksomheter for å utvikle gode bransjestandarder og verktøy som kan gagne flere. Arrangørene blir til en viss grad påvirket av det økende engasjementet rundt miljø og bærekraft i samfunnet, da de ønsker å vise at de følger med i tiden og fremstå ansvarlige. De opplever imidlertid ikke et spesielt stort press fra publikum om å fremme miljøtiltak. Deres motivasjon for bærekraftig drift bunner både i et ønske om å være miljøvennlige, og å posisjonere seg og bygge omdømme. Det fremkommer likevel at det å fremstå som en miljøvennlig virksomhet ikke er arrangørenes hovedprioritering, og at deres hovedfokus alltid vil være deres kjernevirksomhet som er å arrangere konserter og skape gode opplevelser for publikum. | nob |