Abstract
Denne masteroppgaven i sosiologi handler om hvordan unge i Telemark opplever og oppfatter fenomenet hverdagsrasisme. Problemstillingen for oppgaven er hvordan oppleves og oppfattes hverdagsrasisme blant unge i Telemark, med forskningsspørsmålene: (1) Hvordan opplever unge med synlig minoritetsbakgrunn hverdagsrasisme i Telemark og (2) Hvordan oppfatter den generelle unge befolkningen i Telemark hverdagsrasisme. For å besvare denne problemstillingen har jeg benyttet kvalitative metoder og en fenomenologisk tilnærming for å forsøke å besvare hvilken betydning fenomenet hverdagsrasisme har. Problemstillingen består av to deler for å forsøke å adskille to ulike perspektiver på fenomenet, ved å skille mellom dem som kan oppleve hverdagsrasisme og dem som kan utøve den. For å besvare forskningsspørsmål 1 har jeg utført fire dybdeintervjuer med kvinner i aldersgruppen 18-25 som har tilknytning til nasjonalitetene somalisk, eritreisk og latin amerikansk, men som er født i Norge eller kommet til Norge før fylte 5 år. For å besvare forskningsspørsmål 2 har jeg utført fem fokusgrupper med 24 unge med blandet kjønn i aldersgruppen 18-25 fra fem ulike byer og bygder i Telemark. Deltakerne til fokusgruppene er heterogene grupper med ulik nasjonalitet, religion og kulturell tilhørighet. Jeg valgte å utføre en geografisk avgrensning til Telemark som en del av distrikt Norge, fordi det finnes lite forskning om utbredelsen av rasisme i den mer rurale konteksten. De to metodene supplerer hverandre for å skape et helhetlig bilde og innsikt i hvordan unge anser hverdagsrasisme i Telemark. Jeg konkluder med at det finnes en del rasisme i Telemark, men i en subtil og skjult form som gjør det vanskelig å konkretisere når, hvor og av hvem hverdagsrasisme foregår. For å unngå hverdagsrasisme må vi derfor snakke mer om kulturforskjeller, rasisme og betydningen av nasjonalitet for å produsere mer kunnskap slik at vi baserer våre holdninger og oppfatninger på noe vi vet fremfor fordommer som vi tror vi vet noe om.