Arkitektenes og arkitekturens rolle i byutviklingen – en studie av Byarkitekten i Bergen

Abstract

Denne masteroppgaven har hatt som formål å belyse hvordan fagetaten Byarkitekten i Bergen forstår og håndterer spesifikke problemstillinger knyttet til forholdet mellom arkitekter, arkitektur og byutvikling. Ettersom Byarkitekten er et nytt tiltak som representerer en slags forstyrrelse i et eksisterende plansystem, har oppgaven også ønsket å undersøke hvordan Byarkitekten har påvirket prosesser og praksiser i byutviklingen i Bergen. Litteraturen jeg har brukt for å forstå og svare på problemstillingene er samfunnsgeografisk og sosiologisk litteratur om arkitekters varierende rolleforståelse og posisjon i samfunnet, samt mer arkitekturteoretisk litteratur om kunnskap som arkitekter bruker på byutviklingsnivå. Oppgavens tolkning av Byarkitektens forståelse av rollen til arkitekter og arkitektur er spesielt påvirket av litteratur om modernisme og postmodernisme i arkitektur, estetisering av arkitektur og såkalt sosial arkitektur. Jeg har samlet inn data fra kommunale dokumenter og gjennom tjue intervjuer med representanter fra Byarkitekten og andre aktørgrupper i byutviklingen i Bergen. Jeg har funnet at Byarkitekten hevder en stor plass for arkitekter, med et virkeområde som spenner fra enkeltbyggs estetikk til arkitekters rolle i å løse sentrale samfunnsutfordringer og til og med utmeisle strategisk bypolitikk. Byarkitekten er mer orientert mot byplanlegging og urbanisme enn enkeltbygg, og mener at arkitekter kan finne helhetlige løsninger på alle de andre sektorinteressene i byutvikling. Byarkitekten reflekterer i en viss grad trekk ved postmodernistiske arkitekters apolitiskhet gjennom priviligering av såkalte ‘bymiljøer med egenart’ og stedstilpasning med henblikk på form og materialitet. Likevel har Byarkitektens forståelse av rollen til arkitektur og arkitektur mer til felles med en modernistisk arkitekturpraksis og såkalt spatial agency enn en postmodernistisk arkitekturpraksis. Dette skyldes den tunge vektleggingen av arkitektur som et verktøy for å løse samfunnsutfordringer. Byarkitekten har påvirket byutviklingspraksis i Bergen ved å ha gjort at saksbehandling anført av plan- og bygningsetaten har gått fra å være mer regelstyrt til å inneholde mer arkitekturfaglig diskusjon mellom partene. Informanter har også uttrykt at Byarkitekten har fått autoritet ved at både PBE og private utbyggere i betydelig grad etterlever fagetatens innspill. Oppgavens teoretiske bidrag er en nyansering av bildet av hva arkitekturpraksis kan innebære som gis av litteratur på arkitekters «retrett til estetikk», arkitekters overveiende fokus på enkeltbygninger som isolerte objekter, og arkitekturens senere «sosiale vending». Funnene i oppgaven kan være nyttige i politiske diskusjoner om hvorvidt og hvordan byarkitekter skal opprettes i andre byer i Norge, samt informere videre forskning på byutviklingens organisering og arkitekters rolle.