Byrommenes fremtid i kompaktbyens transformasjonsområder - En studie av planlegging, design og bruk av byrommene på Løren i Oslo

Abstract

Byutviklingen som finner sted i Hovinbyen, utspiller seg i dag i form av storskala utbyggings- og transformasjonsprosjekter. Innenfor rammene av den forventede befolkningsveksten i Oslo, dagens fortettingspolitikk og en markedsorientert og prosjektbasert byutvikling, skal målet om allmenn tilgang til byrom for byens innbyggere imøtekommes. Byrommene utgjør grunnleggende elementer i den fysiske bystrukturen, og har også en viktig funksjon som arena for byens sosiale, politiske og kommersielle liv. Samtidens byutviklingsregime legger føringer for byromsutviklingen, og preger derfor produksjonen av nye byrom i transformasjonsområder som Løren. Masteroppgaven retter søkelyset mot byrommene i den nye delbydelen Løren i Hovinbyen, slik det oppleves fra ståstedet til planleggere, arkitekter og nye innbyggere i området. For å frembringe kunnskap om samspillet mellom samtidens byplanlegging og opplevelser av gate- og byrommene blant brukere, blir begge perspektivene belyst i studien. Hensikten er å gi en innsikt i utfordringer og muligheter som preger byromsutviklingen i nye transformasjons- og utbyggingsprosjekter i den kompakte byen. Grunnlaget for denne studien er en litteraturstudie av relevante plandokumenter, kvalitative dybdeintervjuer med innbyggere, samt offentlige og private planaktører, og feltobservasjon i gate- og byrommene på Løren. Studiens funn tyder på at målsettingen om å sikre tilgang til gode og varierte byrom for byens innbyggere står sterkt i relevante plan- og strategidokumenter. Imidlertid ser det ut til å foreligge noen innebygde utfordringer og spenninger i planleggingen, utformingen og opparbeidelsen av helhetlige gate- og byromsstrukturer i nye transformasjonsområder som Løren. Samspillet mellom plandokumenter og den faktiske utformingen på Løren bærer preg av en innbyrdes inkonsistens som skaper et skille mellom fremskrevne planmessige og politiske mål, og byrommene slik de erfares av den enkelte bruker. Dessuten viser studien at kommunale føringer og overordnede strategier synes å komme for sent inn i planprosessene i privat-initierte utbyggings- og transformasjonsprosjekter. Dette kan medføre et fragmentert byromsnettverk og en forsinket opparbeidelse av gate- og byrommene, som får følger for tilgangen til offentlige byrom for nye innbyggere. På bakgrunn av studien, foreslås det å styrke samordningen mellom private og offentlige aktører i den prosjektbaserte og markedsorienterte byromsutviklingen. Studien viser også at det er et behov for høyere grad av flerfunksjonalitet og variasjon i byrommene i nye by- og boligprosjekter for å imøtekomme behovene til ulike grupper av innbyggere og brukere.