| dc.description.abstract | Sammendrag Introduksjon: Bruk av hansker i klinisk medisin og odontologi har de siste 40 årene blitt en fast del av kliniske rutiner før behandlinger. I odontologiske prosedyrer er aseptiske arbeidsforhold og infeksjonskontroll viktige prinsipper. I Folkehelseinstituttets (FHI) håndhygieneveileder [1] legges det føringer for hvor ofte, når og hvordan hansker skal skiftes under behandling, og mye av dette er overførbart til endodontiske behandlingsrutiner. Opprettholdelse av et aseptisk arbeidsfelt under hele den endodontiske behandlingen er avgjørende for å forhindre mikrobiell kontaminasjon. Avdeling for endodonti ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO) har utarbeidet et klinisk rutinehefte for endodontisk behandling, men i heftet legges det få eller ingen føringer for hanskebruk. Målet med studien var å undersøke forekomsten av mikrobiell kontaminasjon på hansker som blir brukt av studenter og spesialistkandidater under endodontisk behandling ved Avdeling for endodonti, Det odontologiske fakultet, UiO. Dette kan være relevant for å kartlegge om det er behov for nye eller oppdaterte kliniske rutiner for hanskebruk i endodontisk behandlingssammenheng. Materiale og metode: Det ble tatt to prøver fra hanskene til 20 behandlere, 10 spesialistkandidater og 10 studenter, totalt 40 prøver. Den første prøven (T1) ble tatt etter påsetting av kofferdam, mens den andre prøven (T2) ble tatt like før rotfylling eller like før innlegg med kalsiumhydroksid. Tennene som ble behandlet hadde ulike endodontiske diagnoser. Prøvene ble tatt med steril bomullswab og lagt i reagensrør med 800 μl sterilt fysiologisk saltvann for undersøkelse ved Mikrobiologisk Diagnostisk Service, Institutt for Oral biologi (IOB), Det odontologiske fakultet, UiO. Prøvene ble sådd ut på blodagar-skåler og inkubert i varmeskap ved 37°C i 48 timer. Alle kolonier ble rendyrket på nye blodagar- skåler og avlest etter ytterligere 48 timer. Deretter ble de ulike renkulturene undersøkt nærmere med Gramfarging, og oppformert for nedfrysing og videre undersøkelser i annen masteroppgave. Resultater: Det ble påvist bakterievekst i til sammen 11 av 40 prøver (27,5%) hos totalt ni av 20 behandlere. Det var hovedsakelig oppvekst av Gram positive (G+) kokker, men også Gram negative (G-) staver, G- kokker og G- kokkoide staver ble funnet. Det ble ikke avdekket noen klar sammenheng mellom positive prøver og type behandler. Andelen prøver med positiv bakterievekst var 25,0% for spesialistkandidatene, sammenliknet med 30% for studentene. Det ble heller ikke påvist sammenheng mellom bakteriell vekst og endodontisk diagnose. Konklusjon: I denne studien fant vi at ni av 20 behandlere hadde bakterievekst på sine hansker ved to ulike tidspunkt gjennom den endodontiske behandlingsprosedyren. Funnene kan indikere en risiko for kontaminasjon av operasjonsfeltet og tilførsel av nye bakterier til rotkanalsystemet. | nob |