Kulturmiljøverdienes mange betydninger- en diskursanalytisk undersøkelse av verdier knyttet til nyere tids bygningsarv

Abstract

I denne oppgaven går jeg i kjernen på kulturmiljøforvaltningen og undersøker på hvilken måte kulturmiljøverdiene er brukbare redskaper i dagens forvaltningspraksis. Verdibegrepene er selve grunnlaget for å forvalte og bevare kulturminner og kulturmiljøer. Begrepene anvendes i offentlige strategier og lovverk, men har de siste årene vært gjenstand for voksende kritikk. Det pekes blant annet på at verdibegrepene ikke blir utdypet, at de blandes med andre fagtermer i offentlige dokumenter og at enkelte begreper unngås i praksis. Samtidig legges det stadig større press på kulturminnene som følge av samfunnsutviklingen. Det er derfor etterspurt en dypere diskusjon over verdigrunnlaget, og det er denne diskusjonen som er oppgavens anliggende. Materialet for oppgaven er uttalelser gjengitt i sakspapirer fra bygge- og rivesaker i Oslo indre by. Sakene gjelder bygninger fra 1850-1950. Alle sakene ble vedtaksfattet i 2021 og inneholder uttalelser fra Byantikvaren, tiltakshavere og Plan- og bygningsetaten. Med utgangspunkt i diskursteoriens begrepsapparat undersøker jeg hvilke argumenter som knyttes til plan- og bygningslovens verdibegreper; nemlig arkitektonisk, historisk og kulturell verdi. På den måten finner jeg ut hva disse begrepene faktisk betyr og diskuterer hvordan de kan bli avgjørende i bevaringen av nyere tids bygningsarv. Jeg gir også forslag til forklaringer bak disse tre begrepene. Verditeori er i norsk sammenheng preget av det antroposentriske synet på verdier som menneskebestemt og dermed et subjektivt anliggende. Jeg argumenterer derimot med at de fysiske bygningene også er en del av diskursene og at det er på tide å anerkjenne bygningene som ting med kraft til å påvirke mennesket. Utgangspunktet er at demokratiseringen av forvaltningen også tvinger fram et demokrati utvidet til tingene. Gjennom analysene knytter jeg derfor både abstrakte/ subjektive verdier og objektive/ materielle uttrykk opp mot de lovfestede verdibegrepene. På den måten mener jeg å kunne vise hvordan teori og praksis kan forenes, og videre hvordan bygningene får verdi og mening som kulturminner. Jeg konkluderer med at denne anerkjennelsen er en viktig forutsetning for at de lovfestede verdibegrepenes mange betydninger kan reduseres til å bli tydeligere og at vi ikke lenger kan frigjøre oss fra de fysiske tingene- vi må heller undersøke våre relasjoner med dem.