| dc.description.abstract | Helt siden de tidligste kolonibosetningene i Nord-Amerika har religion og politikk vært tett knyttet sammen. I den amerikanske grunnloven er det derimot slått fast at den amerikanske staten ikke har lov til verken å hindre fri religionsutøvelse eller etablere en offisiell religion for nasjonen. Evangelikale eller born again kristne argumenterer på sin side at Amerika er grunnlagt som en kristen nasjon. Det var på 1950-tallet at evangelikale for alvor ble involvert i partipolitikk og da fikk sin tilknytning til det republikanske partiet. Det siste eksempelet vi har sett av dette, er den noe overraskende alliansen mellom hvite evangelikale og Donald Trump. Overraskende i den forstand at Trump ikke hadde fremvist særlige kristne verdier og moral, og at evangelikale omfavnet han likevel. Var det Trump som skulle gjøre America great again for dem? Oppgavens problemstilling er: Hvordan har fremtredende hvite evangelikale ledere religiøst begrunnet sin støtte til Donald Trump, særlig gjennom deres kjernesaker, under hans valgkamp og presidentperiode. For å finne svar på dette har oppgavens metode basert seg på fortolkende dokumentanalyse. Utvalgskriteriene er kjernesaker: Religionsfrihet, bønn og religionsutøvelse ved offentlige skoler, abort, migrasjon og rasespørsmål, dommere i Høyesterett og Israel og fremtredende hvite evangelikale ledere: Franklin Graham, Robert Jeffress, Jerry Falwell Jr., Ralph Reed og Paula White. Oppgavens funn er at 81 prosent av selverklærte hvite evangelikale ga sin stemme til Trump under valget i 2016. Han var ikke den første presidentkandidaten som lovet å tale deres sak, men klarte likevel å appellere til dem på en unik måte. Han argumenterte for konservative verdier, pro-life og deres tro og håp om Amerikas kristne religiøse arv og fremtid. Han knyttet tette bånd med flere evangelikale ledere og dette forholdet kan spores tilbake til 2011. Alle disse lederne kom med ulike støtteerklæringer og uttalelser om hvorfor Trump var mannen og lederen de var på utkikk etter. De dannet ulike profetier som gjorde at Trump passet inn i deres narrativ, slik som å kalle han en moderne kong Kyros. I tillegg skal de ha gitt han råd i ulike saker og råd om hvordan han kunne henvende seg til evangelikale. Alliansen mellom Trump og hvite evangelikale har ført til noen endringer og små seire. Dette vises gjennom flyttingen av den amerikanske ambassaden fra Tel-Aviv til Israel og en streng utenrikspolitikk mot meksikanere og latinamerikanere, samt innreiseforbud mot borgere fra muslimske majoritetsland. Det mest betydningsfulle er nok innsettelsen av flere konservative dommere i Høyesterett. Mest aktuelt er abortkampen. Når det gjelder bibellesning og bønn ved offentlige skoler er ikke dette gjeninnført og likekjønnet ekteskap er fremdeles lovlig. | nob |