Religion og utvikling: fra tabu til partner. -En analyse av hvordan sekulære utviklingsorganisasjoner erfarer partnerskap og arbeid med og i religiøse samfunn

Abstract

Formålet med denne studien er å få innsyn i forholdet mellom religion og utvikling. Feltet analyseres gjennom en komparativ case-studie av erfaringer fra arbeidet til Plan International Canada og UNICEF med religiøse samfunn og aktører; fokuset ligger på erfaringer og tilnærminger. Til tross for at religion lenge har hatt en negativ konnotasjon i utviklingsdiskursen har det de siste tiårene vært en økning i anerkjennelsen av religion i feltet; likevel fremstår innsikt om forholdet mellom sekulære utviklingsorganisasjoner og lokale religiøse samfunn og aktører som lite dokumentert i den nye litteraturen som omhandler religion og utvikling. Analysen er basert på rapporter som er produsert av og om organisasjonene selv; informasjonen som fremkommer i rapportene tilbyr innsikt og perspektiver fra reelle erfaringer med «religion» som partner. Studien undersøker hvordan feltene samhandler i praksis i lys av og opp mot annen forskning og litteratur på feltet; dette bidrar til en kritisk analyse av hvordan partnerskapet utspiller seg og viktig lærdom som kan hentes fra erfaringene. Studien finner at tilnærmingen til religiøse samfunn og aktører er endret betraktelig; fra å være et tabubelagt felt, til å være en integrert del av utviklingsarbeid. Funnene fra rapportene tilsier at det er givende og hensiktsmessig å inngå partnerskap med religiøse samfunn; partnerskapet er imidlertid ikke uproblematisk, og det er en rekke faktorer som reiser bekymringer. Studien har identifisert strategier som søker å forene teologiske argumenter og tolkninger med utviklingsbudskap. Det fremstår som viktig at dette (religion og utvikling) er i overensstemmelse, både for å muliggjøre partnerskap, og for at utviklingsarbeidet kan implementeres og opprettholdes.