Begeistring og glemsel. En resepsjonsstudie av Regine Normanns forfatterskap

Abstract

I denne masteroppgaven tar jeg utgangspunkt i et stort antall anmeldelser av tre av Regine Normanns bøker fra tre ulike tiår i hennes forfatterskap: Krabvaag (1905), Barnets tjenere (1910) og Det gråner mot høst (1930). Jeg undersøker hva som i særlig grad vektlegges i vurderingene av disse tre verkene, samtidig som jeg også undersøker forskjeller i anmeldelsene av de tre bøkene. Jeg undersøker også hva som har blitt skrevet, og i hvilken sammenheng, om Normann i ulike, anerkjente litteraturhistoriske verk. Funnene i analysen av både anmeldelsene og de litteraturhistoriske omtalene, har jeg undersøkt i sammenheng med en rekke ytre faktorer. Dette ligger igjen til grunn for en drøfting av hvorfor Regine Normann ikke er en del av den norske litterære kanon, og hva slags plassering hun har i det litterære feltet. I drøftingen av Normanns posisjon benytter jeg i særlig grad teoriene til Barbara Herrnstein Smith og John Guillory: to teoretikere som begge har latt seg inspirere av Pierre Bourdieus banebrytende forskning om forholdet mellom kunst og samfunn. Mine funn viser at Normann i samtlige tre bøker ofte vurderes etter de samme to kriteriene: handlingens nærhet til virkeligheten og språkføringen i boka. Samtidig viser mine funn at det punktet Regine Normann i størst grad kritiseres for ved sin bokdebut, også blir et gjennomgående trekk i vurderingen av hennes forfatterskap. Ved samtidig å undersøke anerkjente litteraturhistoriske verk, har jeg funnet at den litterære samtidskritikken påvirker hva som skrives om Normann i disse verkene. Det er en rekke likhetstrekk i hvordan Normann vurderes i samtiden og hvordan hun vurderes i ettertiden. I min drøfting legger jeg vekt på hvordan faktorer som kjønn, klassetilhørighet og økonomi påvirker forutsetningene for å skrive, samt på hvilken måte man blir vurdert. Samtidig vektlegger jeg utformingen av litteraturhistoriske verk, samt utformingen av utdanningssystemet, når jeg undersøker hvorfor Normann ikke har blitt en del av den norske litterære kanon.

In my master’s thesis, I am analyzing a number of reviews of three of Regine Normann’s books from three different decades of her authorship: Krabvaag (1905), Barnets tjenere (1910) and Det gråner mot høst (1930). I examine what is emphazised in the evaluation of these three works, and at the same time, how these reviews differ from one another. I also examine what has been written about Normann and her authorship, and in which context, in different, acknowledged historical works. The findings of the analysis, put together with other non-literary factors significant for the judgement of authorships, such as social relations, is used in a discussion of why Regine Normann is not represented in the Norwegian literary canon. In examining Normann’s position in the literary field, I am using the theories of Barbara Herrnstein Smith and John Guillory; two theoreticians who are both influenced by Pierre Bourdieu´s groundbreaking research in the field of relation between art and society. My findings show, that Norman in all three of these books is often evaluated after the same two criteria: the closeness between the plot and reality and the language in the book. At the same time my findings furthermore show, that the critique that is raised against her debut becomes a continous critique in the evaluation of her authorship. While at the same time investigating recognized literary historical works, I have found that the literary reviews of Normann have an effect on what is written about her in these works. There are several similarities in how Normann was evaluated in her own time and in posterity. In my discussion, I emphasize how factors like gender, class and economy has an effect on the authorship and the evalution of the authorship. At the same time, I emphasize how literary historical works are written and how the educational system is shaped in my investegations of why Normann has not become part of the Norwegian literary canon.