| dc.description.abstract | I denne studien ble den bentiske algevegetasjonen i Indre Oslofjord undersøkt. Hensikten var å undersøke hvordan vegetasjonen hadde endret seg siden Jon Fonnlid Larsens (1995) undersøkelser fra 1993 og 1994, og finne ut hva som var årsaken til eventuelle endringer. Det ble gjort undersøkelser på fire stasjoner i mai og august 2021, der stasjonene var valgt ut fra Larsens (1995) 31 stasjoner. Resultatene fra undersøkelsen ble sammenlignet med Larsens (1995) resultater. Totalt ble det funnet 51 algearter i 2021 og 53 arter på de samme stasjonene i 1993/94. Fordelingen av andel arter i de tre gruppene rød-, brun- og grønnalger hadde endret seg noe, med en liten økning i rød- og brunalgene og noe nedgang i grønnalgene. Det var likevel store mengder grønnalger på stasjonene, spesielt på stasjonen Huk. Epifytt- og lurvemengden hadde trolig gått opp siden 1993/94, og algesamfunnet var muligens skiftet mot et lurvesamfunn. Det var også tilkomst av nye fremmede arter som japansk drivtang (Sargassum muticum) og strømgarn (Dasya pedicellata). Blæretang (Fucus vesiculosus) og sagtang (Fucus serratus) hadde økt sin utbredelse til to stasjoner siden 1993/94, mens spiraltang (Fucus spiralis) var fraværende på de samme stasjonene i 2021. På grunn av Oslofjordens lange forurensningshistorie, og ettersom bentiske alger er gode indikatorer på vannkvaliteten i grunne kystområder, ble endringene i algevegetasjonen diskutert i lys av eutrofisituasjonen i fjorden. De ble også diskutert med andre påvirkende abiotiske og biotiske faktorer. Selv om endringene i tangsamfunnet kan skyldes eutrofinedgang, er det flere aspekter (endringer i mengde lurv, epifytter og grønnalger) som kan forklares av det motsatte. Det kan derfor se ut som eutrofieringssituasjonen har blitt noe forverret på stasjonene. Andre årsaker til endringene i artssammensetning kan være økt temperatur og minkende antall beitende snegl. Økt utbredelse av tangartene kan også forklares av lite isdekke, og fraværet kan forklares av mangel på substrat og tørke. Selv om det er vanskelig å konkludere med hva som var årsakene til endringene, er det likevel sikkert at det har skjedd endringer siden 1993/94, som er påvirket av flere faktorer. Det skal også sies at denne undersøkelsen er ganske liten og ble gjennomført på kun to dager. Større undersøkelser bør utføres over tid for å utelukke år-til-år-variasjoner og for å få et mer omfattende bilde av algevegetasjonen i Indre Oslofjord. Forhåpentligvis kan denne undersøkelsen gi et innblikk i Indre Oslofjords algevegetasjon og faktorene som påvirker den, og være til nytte i utformingen av nye undersøkelser. | nob |