| dc.description.abstract | I denne kvalitative oppgaven er det kartlagt hvor mange, og hvilke algearter som finnes på fire stasjoner i nordre del av Indre Oslofjord. Algenes fordeling mellom rød-, brun- og grønnalger er også undersøkt. Resultatene er sammenlignet med Larsens (1995) undersøkelse ved de samme stasjonene i 1993-94, for å kartlegge eventuelle endringer i algevegetasjonen. Bentiske makroalgesamfunn er nyttige indikatorer på endrede miljøforhold, og brukes ofte til å si noe om eutrofieringsutviklinger. Høy menneskelig aktivitet i og rundt Indre Oslofjord, har gjort det svært aktuelt å undersøke fjordens bentiske algesamfunn med dette formål. Algene i denne studien er innhentet i mai og august 2021, fra tidevannsbassenger, supralitoralsonen og litoralsonen. Hvert eksemplar er bestemt til lavest mulig taksonomisk nivå, ved å se på morfologiske karaktertrekk. Totalt er 63 algetaksa identifisert i denne studien, og en liten overvekt av rødalger er funnet. Larsen (1995) fant 52 algetaksa i sin studie, med en mindre overvekt av rødalger og høyere andel grønnalger sammenlignet med denne undersøkelsen. Ni av artene Larsen (1995) registrerte er ikke gjenfunnet i denne studien. Samtidig er det funnet 21 arter i denne studien, som Larsen (1995) ikke registrerte i sin. Blant disse er de fremmede artene: Sargassum muticum, Dasya pedicellata og Dasysiphonia japonica. Videre er det funnet en økning i tangartenes vertikalutbredelse fra 1993-94, med like mange eller flere tangarter på alle stasjonene. Det er også funnet en tilsynelatende økning i forekomsten av lurvealger og epifytter mellom undersøkelsesperiodene, mens mengde blåskjell ser ut til å ha minket. Oppgavens viktigste funn er den signifikante endringen i artssammensetningen fra Larsen (1995) sin studie i 1993-94 til denne. Fordi det er et komplisert samspill av miljøfaktorer som påvirker algesamfunnene, er det i denne undersøkelsen ikke avklart hvilke faktorer som har ført til endringene som er observert fra 1993-94 til i dag. Noen av endringene peker på nedgang i næringstilførselen til fjorden, mens andre indikerer det motsatte. Andre faktorer som kan ha medvirket til endringene er økt temperatur som følge av klimaendringer, mindre beitetrykket fra snegler og mindre konkurranse om substrat fra blåskjell, sammenlignet med i 1993-94. Isskuring i Larsens (1995) undersøkelsesperiode kan også ha medvirket til endringene. | nob |