Ledelse i "Pestens tid" En intervjustudie av fire skolelederes praksis i møte med covid-19 pandemien og digitalisering i skolen

Abstract

Denne oppgaven er en kvalitativ intervjustudie som undersøker hvordan skoleledere forholder seg til endringer i lederpraksis grunnet digitalisering fremtvunget av en pandemi. Et sentralt utgangspunkt for studien er hvordan undervisning og møtevirksomhet ble flyttet over på digitale plattformer. Studiens problemstilling og forskningsspørsmål er inspirert av forskerne Kemmis og Grootenboers teori om praksisarkitekturer. Praksis beskrives som sayings (det lederen sier og tenker), doings (det lederen gjør) og relatings (hvordan lederen relaterer til andre). Praksisarkitekturene er de forhold som fremmer eller hemmer praksis. Mellom praksis og praksisarkitektur går responssløyfer gjennom et kommunikativt rom, noe som er relevant for ledelse i skole og utdanning. Studien omfatter det første året av utbruddet av Covid19-pandemien. Fokuserte intervjuer med fire strategisk valgte ledere ved ulike skoler i Oslo utgjør material for en tematisk narrativ analyse. Felles temaer er skrevet sammen som neonarrativer. Analysen komprimeres så i forskernarrativer, hvor studiens forfatter tolker deltagernes erfaringer i lys av et tredimensjonalt narrativt rom og i lys av teorien om praksisarkitekturer. Temaene drøftes med vekt på betydningen av et kommunikativt rom. Forfatterens egen erfaring som skoleleder både i forkant av, og under pandemien utgjør en resonansbunn i analysen. Noen sentrale funn i studien er at skolelederne beskriver endringer i sin lederpraksis, spesielt relatert til tap av kommunikativt rom og relasjoner, både vertikalt og horisontalt i organisasjonen, men de beskriver også en bevisstgjøring rundt sin rolle og identitet som leder. Gjeldende relasjoner beskriver lederne utfordringer med digitale møter, manglende respons, engasjement og medvirkning i personalet, mangel på humor, en dreiing mot skriftlighet, samt et økt behov for å planlegge og strukturere møter. Utviklingsarbeid og prosesser med pedagogisk arbeid beskrives som krevende å få til. Samtidig beskriver de som noe positivt for ledelse en økt effektivitet og bedre muligheter for å arrangere møter, spesielt når det gjelder tilgjengelighet samt med eksterne deltakere. Muligheter for bedre samhandling og tilgjengelighet, økt effektivitet samt fleksibilitet nevnes som faktorer som fremmer ledelse i den digitale konteksten. Oppfølgingen av lærere beskrives allikevel som utfordrende. Lederne forteller også om tap av lederidentitet, tap av trygghet i arbeidskultur, og tap av taus kunnskap som ikke lenger kan tas for gitt. Giddens’ tanker om konsekvensene av moderniteten knytter sammen de fire ledernes fortellinger med en større fortelling om samfunnsforandringer som har betydning for ledernes praksis. Studien avdekker utfordringer som lederne beskriver som hemmende for å praktisere skoleledelse i en digital kontekst, men også muligheter for ledelse i det digitale som sees som fremmende for lederpraksis.

This thesis is a qualitative interview study that examines how school leaders relate to changes in leadership practices due to digitalization forced by a pandemic. A key starting point for the study is how teaching and meeting activities were transferred to digital platforms. The problem formulation and research questions are inspired by the researchers Kemmis and Grootenboer's theory of practice architectures. Practices are described as sayings (what the leader says and thinks), doings (what the leader does) and relatings (how the leader relates to others).The practice architectures are the conditions that enable or hinder practice. Between practice and practice architectures, response loops move through a communicative space, which is relevant for school leadership and education. The study covers the first year of the outbreak of the Covid19 pandemic. Focused interviews with four strategically chosen leaders at various schools in Oslo constitute material for a thematic narrative analysis. Common themes are written together as neonarratives. The analysis is then reduced in researcher narratives, where the author of the study interprets the participants' experiences in the light of a three-dimensional narrative space and in the light of the theory of practice architectures. The themes are discussed with emphasis on the importance of a communicative space. The author's own experience as a school leader both before and during the pandemic forms a sounding board in the analysis. Some key findings of the study are that school leaders describe changes in their leadership practices, especially related to the loss of communicative space and relationships, both vertically and horizontally in the organization, but they also describe an awareness of their role and identity as a leader. The leaders mention challenges with digital meetings, lack of response, commitment and participation in staff, lack of humor, a shift towards writing, and an increased need to plan and structure meetings. Development work and processes with pedagogical work are described as demanding to achieve. At the same time, they describe as something positive for leadership an increased efficiency and better opportunities for arranging meetings, especially in terms of accessibility and with external participants. Opportunities for better collaboration and accessibility, increased efficiency and flexibility are mentioned as factors that promote leadership in the digital context. The follow-up of teachers is nevertheless described as challenging. The leaders also talk about the loss of leadership identity, the loss of security in the work culture, and the loss of tacit knowledge that can no longer be taken for granted. Giddens thoughts concerning the consequences of modernity connect the stories of the four leaders with a larger narrative of societal changes that are important for the leaders' practice. The study reveals challenges that leaders describe as inhibiting practice of school leadership in a digital context, but also opportunities for leadership in the digital that is seen as promoting leadership practices. Key words: school leadership, identity, practice architectures, communicative space, digitalization, thematic narrative analysis