| dc.description.abstract | Kunnskapsløftet 2020 (LK20), også kalt «fagfornyelsen», er i ferd med å iverksettes i norske skoler. Foreliggende studie omhandler ledelse av reformarbeid i videregående skole i forbindelse med innføringen av fagfornyelsen. Formålet med studien er å utvikle ny kunnskap om ledelse av reformarbeid i videregående skole. Problemstillingen som besvares er: Hvordan kan ledelse av reformarbeid forstås i videregående skole under arbeidet med innføring av fagfornyelsen? For å kunne besvare studiens hovedproblemstilling, utforsker studien hvordan rektorer og mellomledere fortolker og oversetter fagfornyelsens intensjoner, hva som karakteriserer skoleledernes forståelse og beskrivelse av det strategiske reformarbeidet, og hvilke dilemma som preger skoleledernes narrativer om arbeidet med reformen. Studien har et kvalitativt design. Det empiriske grunnlaget er intervjuer med seks skoleledere fra tre videregående skoler. Det overordnede teoretiske perspektivet i studien er institusjonell teori, med vekt på institusjonelt arbeid og «policy enactment». For å besvare forskningsspørsmålene, anvendes translasjonsteori, strategisk praksisteori og dilemmateori. Funn i studien er at skolelederne modifiserer og tilpasser sentrale reformidéer i policydokumentene til lokal kontekst. De etterlyser mer støtte i den innledende fasen av tolknings- og oversettelsesarbeidet. Narrativene viser at det strategiske arbeidet med fagfornyelsen blir til underveis og formes av erfaringer og tilbakemeldinger. Noen aktører, som fagledere og lærerspesialister, har sentrale roller i det strategiske arbeidet, og skolenes satsningsområder og kulturelle normer er retningsgivende. Skoleledernes narrativer beskriver at ledelse av innføringen av fagfornyelsen er preget av mange styrings- og lojalitetsdilemmaer. Dilemmaer med etiske dimensjoner er spesielt krevende. Skoleledernes narrativer beskriver mangel på faglige nettverk og at de har varierende utbytte av støttemateriell og bidrag fra eksterne aktører. Implikasjoner fra studien er å styrke skolelederes oversettelseskompetanse i møte med policydokumenter, styrke kompetansen i å lede profesjons- og utviklingsarbeid, samt øke kompetansen om ulike typer dilemma. Funn i studien gir implikasjoner om at samarbeid og dialog på tvers av nivåene i styringshierarkiet i skolesektoren bør styrkes, samt at skolelederes nettverk bør styrkes.. En implikasjon for videre forskning er å ta i bruk metoder som ikke er selvrapporterende for å undersøke hvordan skoleledere leder reformarbeid i skolen. | nob |