| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven i lingvistikk utforsker hvordan diskursstrategien konstruert handling (KH) er innrammet i norsk tegnspråk, avhengig av om referenten til KH er i en kontekst av koreferanse eller om referansen er endret (‘switch reference’). Gjennom KH kan tegnspråklige spille ut handlingene, tankene og ytringene til narrative referenter (Metzger, 1995, p. 266). Innramming av KH omhandler hvorvidt referenten til KH ble eksplisitt identifisert ved hjelp av enten en nomenfrase eller et pronominelt pek i samme setning (innrammet, engelsk ‘framed’), eller om det ikke forekommer slik eksplisitt identifikasjon (ikke innrammet, engelsk ‘unframed’). Koreferanse er i denne oppgaven forstått som lokal koreferanse, det vil si hvorvidt referenten var nevnt i forrige setning. Hvis referenten til KH ikke ble nevnt i forrige setning, har det skjedd en endring i referanse. Studien har brukt to typer datamateriale, elisiterte narrativer og KH som forekommer naturlig i samtaler mellom tegnspråklige. Studien hadde som hypotese at innramming av KH ville forekomme hyppigere når referansen er endret, enn når referansen er uendret (‘koreferanse’), i samsvar med tidligere arbeid av Cormier, Smith & Zwets (2013) om innramming av KH i britisk tegnspråk. I denne studien ble hypotesen utforsket ved å annotere og granske annoteringer i korpuset for norsk tegnspråk, med resultater presentert deskriptivt som aritmetisk gjennomsnitt. Studien har som mål å gi et deskriptivt overblikk over emnet, som den første studien vedrørende innramming av KH i norsk tegnspråk. Å ikke innramme KH viste seg å være den mest vanlige strategien generelt, samt den mest hyppige strategien i koreferanse i begge typer narrativer. Innramming forekom oftere når referansen var endret enn i koreferanse, funn som dermed støtter hypotesen. KH som ikke var innrammet forekom hyppigere enn innrammet KH når referansen var endret i de elisterte narrativene. Når det gjelder KH i samtalene, forekom innrammet KH mer hyppig enn ikke innrammet KH når referansen var endret. Oppgaven utforsker videre faktorer som antakelig kan forklare forskjellen i resultater mellom de to typene narrativer, fra referensielle aspekter ved KH som en ikonisk konstruksjon, til faktorer relatert til eksplisitt referanse generelt. Oppgaven diskuterer også hvorvidt resultatene fra samtalene kan være påvirket av andre språkfunskjoner som KH kan uttrykke, det vil si KH brukt som en konstruksjon for å defokusere agens. | eng |