«Bader» eller «drukner» vi i engelsk? En multiperspektivisk studie av bruk av engelsk i norsk og holdninger til dette

Abstract

Denne oppgaven tar for seg bruk av engelsk i norsk talespråk, nærmere bestemt i hvor stor grad engelsk brukes, årsaker til bruk av engelsk, hvordan engelsk brukes i hverdagslige samtaler, samt holdninger til bruken av engelsk, fordelt etter de sosiale kategoriene alder, kjønn og hvorvidt man har vokst opp med flere språk enn norsk. Undersøkelsen tar utgangspunkt i rapporterte data fra 978 respondenter i eget utformet spørreskjema i Nettskjema, Norsklish – engelsk i norsk, og interaksjonelle data fra korpus, Databank av norske hverdagssamtaler, som er under arbeid, ledet av Marja Etelämäki. En analyse av svarene i spørreskjemaet viser at det er de yngre og de som har vokst opp med flere språk, oppgir å bruke mest engelsk, både når det gjelder hvor ofte engelsk brukes og lengde på engelskbruken. Det er relativt få forskjeller på kjønn. Det er få som oppgir at de bruker engelsk i lengre deler av samtaler med andre norskspråklige. Begrunnelsene for bruk av engelsk er delt i tre hovedtyper. For det første oppgis det en rent språklig årsak, for å fylle leksikalske luker i språket, og en mangel på god norsk oversettelse. For det andre oppgis det en kognitiv årsak hvor det engelske uttrykket huskes før det norske. Engelsk brukes for det tredje som en identitetsmarkør, for å være morsom, men også for å dempe innholdet i det som blir sagt. Rapporteringer av bevisste holdninger til engelsk viser at de yngre og de som har vokst opp med flere språk er særlig positive til engelsk. De aller fleste mener at det ikke er greit å bruke engelske ord der det finnes tilsvarende på norsk. Samtidig oppgis det årsaker til engelskbruk som kan tyde på utvalget gjør nettopp dette til tross for at de ikke synes noe særlig om det. Respondentene, og særlig de eldre, gir uttrykk for en noe puristisk språkholdning, ved at de er mer negative til engelsk og at de synes å behandle norsk og engelsk som mer atskilte språk i deres rapporterte språkbruk. Det er tydelig at de unge og de eldre har ulikt forhold til bruk av engelsk når det gjelder bruk av engelsk og holdninger til det å bruke engelsk i norsk. Det unge rapporterer om en langt mer flerspråklig praksis enn de eldre, noe som kan henge sammen med engelskspråklig kompetanse, påvirkning fra engelsk i sosiale medier, gaming og mengden engelske inntrykk fra teknologi. Analysen av hverdagssamtalene viser at deltakerne i korpuset i hovedsak bruker norsk, og at de tar i bruk engelsk – og andre språklige ressurser – for å uttrykke seg når det synes som de i øyeblikket ikke husker et norsk uttrykk, når de siterer eller refererer til noe engelskspråklig, som en del av kreativ språklek med felles referanser eller som stilisering. Videre brukes engelsk i kontekst med flagging. Både flagging og engelsk virker å brukes for dempe innholdet i det som blir sagt og for å dempe et mulig tap av ansikt. Metodisk bidrar denne studien ved å være et eksempel på at kvantitative og kvalitative data utfyller hverandre. Oppgaven viser fordeler ved å undersøke språk både ut fra rapportert og faktisk språkbruk. Teoretisk plasserer oppgaven seg innenfor variasjonistisk og interaksjonell sosiolingvistikk. Den bidrar blant annet med data som viser at termen kodeveksling ikke alltid strekker til for å omtale bruk av engelsk i norsk, og at (trans)språking kan gi et bedre utgangspunkt for å beskrive engelsk som en språklig ressurs.

This thesis studies the use of English in Norwegian spoken language, more precisely to what extent English is used, reasons for use of English, how English is used in everyday conversations, and attitudes towards the use of English, categorized by age, gender and whether they are grown up multilingual. The study is based on reported data of 978 respondents in the survey Norsklish – engelsk i norsk, developed in Nettskjema, and interactional data from corpus, Databank av norske hverdagssamtaler, which is under development lead by Marja Etelämäki. An analysis of the survey answers shows that the young respondents and those who have grown up multilingual, state to use most English, both regarding how often English is used and the length of their English use. There are relatively few differences between genders. Few states that they use English for longer parts of a conversation with other speakers of Norwegian. The explanations for English use are divided in three main types. Firstly, it is stated a linguistic reason, to fill lexical gaps, and the lack of good Norwegian translation. Secondly, it is stated a cognitive reason where the English expression is remembered before the Norwegian. Thirdly, English is used as an identity marker, to be funny, but also to tone down said content. Reports of covert attitudes show that the young respondents and those who are grown up multilingual are especially positive towards English. Most respondents state it is not ok to use English words where there are existing Norwegian equivalent words. At the same time the reports of language use imply that the respondents do it despite their negative opinions about it. The respondents, particularly the elder, give an impression of a somewhat purist language attitude, by being more negative towards English and how they seem to treat English and Norwegian more separately in their reported language use. It is clear that the young and the elder respondents have different relations to using English, regarding both English use and attitudes towards it. The young respondents report more of a multilingual practice than the elder, which can be related to English competence, influence from English through social media, gaming and other technology. The analysis of the everyday conversations shows how the participants mainly use Norwegian. However, they use English – and other linguistic resources – to express themselves when it seems like they, in the moment, cannot recall a Norwegian expression, when they site and refer to some an English source, as part of creative language play with common references, or as stylizing. Further, English is used in context with flagging. Both flagging and English seem to be used for toning down the said content and to tone down a possible loss of face. Methodically, this study contributes by being an example of how quantitative and qualitative data complements each other. This study shows the advantages of studying languages both from reported and actual use of language. Theoretically, this study is placed within variational and interactional sociolinguistics. It contributes among other things with data that shows that the term codeswitching is not always sufficient in discussing English use in Norwegian, and that the term (trans)languaging might give a better basis for describing English as a linguistic resource.