Abstract
Denne masteroppgaven undersøker hvilke elementer som kan motivere barn til å bruke et informasjonssystem. Feltarbeidet til denne oppgaven ble gjennomført ved Senter for Pasientmedvirkning og Sykepleieforskning (SPS) ved Rikshospitalet – Radiumshospitalet HF. Et sentralt arbeidsområde for SPS er utvikling av IT-baserte støttesystemer for pasienter. Jeg deltok i et prosjekt (Barne-CHOICE) hvor formålet var å utvikle et system som lar kreftsyke barn rapportere deres plager og symptomer. Systemet skal benyttes av barn i alderen 7 til 12 år. Barn har en annen opplevelse og forståelse av omgivelsene rundt seg enn voksne. I arbeidet med å utvikle et system for denne målgruppen er det nødvendig med tilpasninger etter barnas behov i de spesifikke aldersgruppene.
For å få kunnskap om barnas behov og ønsker ble barn fra en skole i Oslo inkludert i designprosessen. Deltagelsen bestod av flere sesjoner hvor barna utførte flere oppgaver kjent fra deltagende design. Oppgavene bestod blant annet av å utvikle lav-nivå prototyper, teste programvare og kortsortering. Basert på ideer fra disse sesjonene ble det utviklet en høy-nivå prototype som ble testet på kreftsyke barn.
I denne oppgaven har jeg benyttet kvalitative forskningsmetoder. For datainnsamling ble observasjon og videoopptak benyttet. Analysen av data har i hovedsak bestått av videoanalyse.
I analysen har jeg undersøkt skolebarn og kreftsyke barn sine ideer og tilbakemeldinger opp mot motivasjonskriterier beskrevet av Löwgren og Stolterman (2004). Denne oppgaven viser at sesjonene med skolebarna genererte mange ideer som kan relateres til motivasjonskriterier. Det kan tyde på at barn er vant til og dermed ønsker å ha det morsomt i interaksjon med digitale artefakter. I sesjonene var det skolebarn i stedet for kreftsyke barn. Mine funn fra sesjonene tyder på at skolebarna ikke fullt ut forstod formålet til systemet. Dette er en utfordring når deltagerne ikke er primærbrukere.