Sammenhengen mellom organisasjonsklimaer og endringsvillighet i det norske politiet

Abstract

Tidligere forskning har etablert empirisk evidens for at individuell endringsvillighet er kritisk at er til stede i organisasjonen for at et endringsinitiativ skal lykkes. Videre har forskning vist at organisasjonsklima er en prediktor for individuell endringsvillighet. Målet med denne studien var å utforske relasjonen mellom flere organisasjonsklimaer adoptert fra Quinn & Rohrbaughs (1983) Rammeverk for Konkurrerende verdier (CVF) og individuell endringsvillighet. Mer spesifikt, var målet å utforske relasjonen mellom klimaene `Human relations`(HR), `Open systems` (OS) og individuell endringsvillighet, med en antatt medieringseffekt gjennom intern og ekstern kunnskapsdeling. Utvalget besto av medarbeidere i det norske politiet (N = 1417), og dataene ble samlet inn med en selvrapporterende undersøkelse. Forskningsprosjektet som studien baseres på et er omgående samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Politihøgskolen. Dataene ble analysert med Strukturell likningsmodellering (SEM). Resultatene viste at relasjonen mellom OS og individuell endringsvillighet var delvis mediert av ekstern kunnskapsdeling. I tillegg var sammenhengen mellom HR og individuell endringsvillighet fullt mediert av ekstern kunnskapsdeling. Funnene i denne studien supplerer eksisterende kunnskap på feltet, og bidrar til et mer nyansert forskningsbilde. De teoretiske og praktiske implikasjonene anerkjennes, og det diskuteres begrensninger ved studien og forslag til fremtidig forskning.