Abstract
I denne oppgaven behandles arbeidstakers yrkesskadedekning etter folketrygdloven § 13-6 og yrkesskadeforsikringsloven § 11. Skader som inntreffer på reisen til og fra jobb faller som hovedregel utenfor dekningsområdet. Ftrl. § 13-6 (4) oppstiller to unntak fra dette utgangspunktet, men bestemmelsen har et snevert anvendelsesområde. Mer sentral står den ulovfestede unntaksadgangen. En gjennomgang av praksis viser at yrkesskadedekningen avhenger av hva slags typetilfelle det er snakk om, og at "særlige forhold" kan begrunne unntak fra utgangspunktet. Kjennskap til praksis er således nødvendig for innsikt i arbeidstakers yrkesskadedekning på reise. Reglene og praksis gjennomgås med formål om å tegne et oversiktsbilde av reguleringen. Utviklingen i etterkant av de prinsipielle dommene Installasjonsinspektør (Rt. 2000 s. 220) og Elektromontør (Rt. 2000 s. 1028) undersøkes. Også Arbeidstidsdirektivet og Trygderettsforordningen behandles. Det gis en presentasjon av reguleringen i Sverige og Danmark for å tilføre oppgaven et komparativt perspektiv. Avslutningsvis vurderes reglene de lege ferenda.