| dc.description.abstract | Den monarkiske tidsalder var over i 1918. Ved fredstraktaten i Versailles 11. november 1918 så verden annerledes ut fra hva den hadde gjort fire år tidligere. Det tyske, østerriksk-ungarske, og russiske imperiet ble henstilt til historiens ødemark. Deres tid var over. Spol 21 år frem i tid, til Stockholm 1939. Kongene av Norge, Sverige, og Danmark, samt Finlands president, møttes for å diskutere hvordan Skandinavia og Norden skulle møte trusselen fra Sovjetunionen. 2. verdenskrig var godt i gang allerede, da den hadde brutt ut 1. september 1939. Kong Gustav V av Sverige ønsket at kongene igjen skulle møtes for å diskutere en nøytralitetspakt mellom de skandinaviske landene og Finland. Nøytralitetspolitikken hadde stått Skandinavia bi under 1. verdenskrig, og det var ingenting som tilsa at denne politikken ikke skulle kunne anvendes igjen. Det var tross alt de samme stridende parter. 18. og 19. oktober møttes kong Haakon VII av Norge, kong Gustav V av Sverige, Christian X av Danmark, og president Kyosto Kallio av Finland i Stockholm. Spørsmålet jeg har stilt, er om det fantes noen kongemakt i mellomkrigstiden. Svaret er kort sagt «nei». Måten jeg kom frem til dette var ved nøye kildearbeid ved Slottet i Oslo og Stockholm Slott. Brevveksling mellom Christian X og Gustav V i starten av september 1939 viste at det var Christian som tok initiativet til møtet, ikke Gustav, som tidligere antatt. Dette er det tydeligste beviset på at kongene tar initiativ, og det nærmeste vi kommer at kongene tar del i det politiske livet. Denne deltagelsen er ganske tannløs, da Gustav V skriver til Christian at han må snakke med regjeringen først. Det symbolske aspektet er mer fasettert. Mediene tilla kongene en symbolsk viktighet, den auraen av mystikk og kontinuitet de folkevalgte trengte for å kunne gjøre jobben sin i fred. Talene kongene holdt ved møtets siste dag viser dette helt eksplisitt. Det skal også nevnes at de tre kongene denne oppgaven tar for seg hadde forskjellig innfallsvinkel til kongerollen. De tre konstitusjonelle krisene oppgaven nevner viser at Christian og Gustav ønsket en politisk aktiv rolle. Kong Haakon hadde på den annen side innsett at han bare hadde en symbolsk rolle, og den skulle opprettholdes. Kort og god har jeg kommet frem til at den reelle kongemakten var borte ved opptakten til 2. verdenskrig, men at den symbolske fortsatt hang ved. | nob |