dc.description.abstract | Denne oppgaven har som formål å gi en fremstilling av stevnene på Borrehaugene og Stiklestad i regi av NS mellom årene 1934-1944. Oppgaven tar særlig for seg ideologiske og politiske brytninger, gjennom bruken av Borre og Stiklestad som historiske knutepunkter. Det vil være av interesse å undersøke hvordan NS fremstilte den kristne og norrøne tematikken før og etter okkupasjonen i 1940. På hvilken måte forelå det en form for kontinuitet med tanke på innhold, om og i så fall på hvilken måte markerte 1940 et brudd? Den partipolitiske motstanden ble brutt, og NS ble det eneste lovlige partiet i Norge 25 september 1940. Tyskernes ankomst representerte muligheter og begrensninger, hvor de ulike aktørene forholdt seg til en ideologisk og politisk ramme konstruert av Hitler. Det i sin tur skapte nyanserte og avanserte spenninger mellom de ulike aktørene på både tysk og norsk side. I litteraturen finnes referanser og artikler om stevnene på Borre og Stiklestad i regi av NS, uten at innholdet har gjennomgått en simultan redegjørelse og sammenligning av politiske og ideologiske brytninger. Borre historielag sitt «Borreminne» foretok i 2007 en gjennomgang av alle Borrestevnene før og etter 1940. Til tross for en relativt fyldig beskrivelse av stevnene, blir innholdet i liten grad sammenlignet over tid, med andre store stevner som Stiklestad, eller knyttet opp mot ideologiske brytninger. Dette gjelder også for Stiklestad sin del. NS- ideologen Eyvind Mehle og hans historiske verk Olavstanken- «Fra Stiklestad til Stiklestad» (1944) blir ofte brukt som en kildereferanse, uten at ideologiske holdninger i verkets første del kommer til uttrykk. Det er derimot mange referanser til bokens del to. Denne delen inneholder en samling av taler og innhold på Stiklestadstevnene i 1934 og 1942. Senest i Aftenposten historie utgave nr.4 2022 , kun dager før innlevering av denne oppgaven, blir Olavstanken brukt som en referanse til Quislings tale på Stiklestad i 1942. Heller ikke i Aftenposten historie blir Mehles ideologiske tankevirksomhet gjenstand for en kritisk gjennomgang. Det er derfor et hull i temaet politiske og ideologiske brytninger på Borre og Stiklestad som bør belyses. | nob |