Jurist – bobestyrer – landssviker? Tre bobestyrere sin behandling av inndratt jødisk eiendom i Buskerud og Oppland 1942-1945

Abstract

Den 26. oktober 1942 var en mørk dag i norsk historie. Denne morgenen ble det satt i gang en stor aksjon som skulle arrestere alle mannlige jøder over 15 år. Samme dag fulgte okkupasjonsregimet opp med «Lov om inndragning av formue som tilhører jøder». Loven førte med seg opprettelsen av Likvidasjonsstyret. Styret utnevnte bobestyrere over hele landet som gjorde det faktiske arbeidet med å avvikle jødenes formuer. Dette var en sentral del av den systematiske antisemittiske politikken og en del av den forsøkte totale tilintetgjørelsen av jødene i Norge. Denne oppgaven tar for seg de tre advokatene som ble oppnevnt til bobestyrere i jødebo under okkupasjonen i Buskerud og deler av Oppland. Spørsmålene som tas opp er hvordan disse tre bobestyrerne påvirket bobehandlingen og med hvilken motivasjon de gjennomførte arbeidet sitt. Oppgaven gjennomgår bobestyrernes arbeid med 27 jøders bo. Loven fra 1942 var utformet for å sikre ensartet bobehandling, men de tre bobestyrerne behandlet de beslaglagte formuene svært ulikt. En mulig forklaring er at avstanden til Likvidasjonsstyret i Oslo påvirket bobehandlingen. Til tross for at loven ble fulgt opp med et stort antall rundskriv var det utvilsomt påfallende og store variasjoner i behandlingen. Oppgaven har ingen intensjon om å generalisere bobestyrerne på nasjonalt nivå, men har likevel kommet frem til at forskjellene mellom bobestyrerne var store. Det er lite som tyder på at økonomiske motiver har vært sentrale. Det virker derimot som om ideologi var en sentral drivkraft i hvert fall for en av de tre. Samtidig kommer oppgaven frem til at bobestyrernes motivasjon må vurderes mer nyansert enn først antatt, og at i hvert fall en av de tre hverken var motivert av økonomi eller ideologi, men heller et ønske om å kunne fortsette sin hverdag uten å komme på kant med hverken okkupasjonsmakten eller hjemmefronten.