Borgernes korstog - En analyse av Samfundsvernets ideologi

Abstract

I 1923 ble Samfundsvernet (SV) dannet med hjelp av streikebryterorganisasjonen Samfundshjelpen. SV ble ledet av militære, rekturete fra borgerskapet, og ble bemidlet av større bedrifter. Samfundsvernet var en privat milits hvis erklærte mål var å redde det borgerlige samfunnet fra en kommunistisk revolusjon. I vernets første år var dette en realistisk fremstilling av faren det borgerlige samfunn stod ovenfor, selv om mesteparten av den kommunistiske revolusjonsfaren allerede var over. Samfundsvernet ble erklært ulovlig i 1936, etter at Arbeiderpartiet hadde fått regjeringsmakt. Vernet var eksplisitt antikommunistisk, men hevdet i hele sin levetid at de ikke hadde politiske mål. Statuettene deres forble alltid defensive, og de uttrykte at de ville følge kommandoene til legitime myndigheter. Samtidig forbeholdt de seg retten til å mobilisere på eget initiativ, hvis fant situasjonen nødvendig. SV ble imidlertid aldri mobilisert i sin helhet. Hovedspørsmålet i denne oppgaven er om vernet ble radikalisert i løpet av sin periode, og hvilken rolle konspirasjonsteorier hadde i en eventuell radikalisering. SVs forståelse av den kommunistiske trusselen var påvirket av konspirasjonsteorier. Frem til 1925 var dominerte frykten for Jødebolsjeviken. Jødebolsjeviken blandet antisemittiske konspirasjonsteorier om den anti-nasjonale «jøden» med frykt for den internasjonale kommunismen. Etter 1925 forsvant denne spesifikke teorien, og ble erstattet med en teori om at Arbeiderpartiet i det skjulte planla og arbeidet for en kommunistisk revolusjon. Etter Arbeiderpartiet hadde stor fremgang ved valget i 1927 ble SV tydelig anti-parlamentarisk. En protofascistisk holdning hadde spredt seg i Vernet. Samfunnet ble sett på som usselt, og anti-liberale holdninger var tydelige. Vernet begynte å planlegge for en eventuell borgerkrig mot en DNA-regjering. I 1930 spredte SV rykter om at kommunistene bedrev en storstilt våpensmugling. På dette tidspunktet var revolusjonsfrykten fortsatt utbredt, men det forelå ingen fare for en væpnet kommunistisk revolusjon. Vernet opprettholdt likevel denne frykten, basert på ideen om at det norske samfunnet gradvis ble ødelagt av revolusjonære krefter. Landssjefen i SV planla i 1932 et fascistisk statskupp med Quisling, som da var forsvarsminister. Ettersom SV på dette tidspunktet ikke hadde noen funksjon, kan organisasjonen betegnes som en fascistisk kupp-reserve. Selv om SV aldri hadde noe politisk program, er det tydelig at deres virkelighetsforståelse hadde blitt så forvridd innen deres siste leveår at de må regnes som politiske ekstremister, noe de ikke var i oppstarten.

Samfundsvernet (Society’s defense - SV) was formed in 1923 with the help of the scab-organization Samfundshjelpen (Society’s help). SVs leaders were military men, their members were bourgeoise and their funds were supplied by large corporations. SV was a private militia whose declared goal was to save the bourgeoise society from a communist revolution. Even though the real danger for revolution was past by then, the depiction of a society in danger was not wholly unreasonable. SV was declared illegal in 1936, after Arbeiderpartiet reached executive power. SV was explicitly anti-communist, but still claimed to be non-political. Their rules stated clearly that theirs was a defensive mission. Furthermore, they claimed that they would obey the legitimate government. At the same time, they claimed a right to intervene on their own if they found the situation appropriate. However, they were never fully mobilized. The main question in this thesis is whether SV was radicalized during their active period, and what role conspiracy theories had in an eventual radicalization. SVs understanding of communism was influenced by conspiracy theories. Up until 1925 the leading theory was Judeo-Bolshevism. Judeo-Bolshevism mixed antisemitic conspiracy theories about the Jew of no nation with the fear of communism. After 1925 this theory was abandoned, and replaced by the idea that the leaders of Arbeiderpartiet continuously prepared a revolution through hidden means. SV became anti-parliamentary after Arbeiderpartiet made progress in the 1927 general election. A proto-fascist attitude spread in SV. Society was viewed as degenerate, and anti-liberal ideas flourished. To meet the threat of a socialist government, plans for an eventual civil war was made. In 1930 they spread unfounded rumors that the communists (Arbeiderpartiet and the communist party) were smuggling weaponry. At the time, fear of a revolution was still widespread, even though there were no danger of a communist revolution. SV continued to stoke the fear of revolution, based on the idea that society was being undermined by communist subversion. In 1932, the leader of SV planned a coup d’état with Quisling, whom at the time was minister of defense. At this time SV served no purpose, other than as a fascist coup reserve. Even though SV never supported a specific political program, they must be considered as political extremists in their late years. Their sense of reality had been warped to the degree that they were out of touch with reality.