Hvordan undervise historie i flerkulturelle klasserom - En historiedidaktisk oppgave om hvordan flerkulturelle elever opplever historieundervisningen på videregående skole

Abstract

Denne oppgaven handler om hvordan historieundervisningen oppleves av elevene i klassen. De siste tiårene har norske klasserom blitt mer flerkulturelle med elever som ofte representerer flere og nye historiske perspektiver. Med dette menes nye og mer globale måter å se både verden og historiske hendelser på. Mange av disse elevene får sin historieforståelse fra norske klasserom, men også sine flerkulturelle hjem. Disse elevene har med seg en historieforståelse som delvis baserer seg på foreldrenes fortellinger og forklaringer, som igjen baserer seg på foreldrenes erfaringer og forståelser. Jeg ønsket da å intervjue elever for å få innsikt i deres forståelse og oppfattelse av historieundervisningen og om de føler den tar hensyn til de flerkulturelle bakgrunnene og perspektivene som er til stede i klasserommet. Jeg ville undersøke hvordan forholdet er mellom den historieforståelsen elevene får hjemmefra, og den undervisningen elevene får på skolen. Ut ifra dette ønsker jeg også å høre hvordan elevene tenker at undervisningen bør være og om alle perspektivene bør inkluderes. Jeg har foretatt individuelle- og gruppeintervjuer med sju elever på tredje trinn i videregående skole for å si noe om forskningsspørsmålene. Jeg analyserer svarene fra elevene opp mot faglitteratur for å si noe om hvordan man kan tilrettelegge for og inkludere deres historieforståelser på en bedre måte i undervisningen. Dette for å kunne bidra til inkludering, samt forebygge mot rasisme og diskriminering i klasserommet. Selv om utvalget er for lite til å vise en generaliserbar trend kan man basert på disse intervjuene si at elevene ikke føler at historieundervisningen helt tar hensyn til deres historieforståelser. Ut ifra det elevene forteller føler de fleste at deres perspektiver eller det de har lært fra familiene sine, ikke blir inkludert i undervisningen. Alle elevene sier at de føler at undervisningen er for eurosentrisk og de ønsker at undervisningen skal ta for seg et mer globalt perspektiv. De fleste elevene uttrykker at de gjerne skulle hatt en undervisning de følte mer tilhørighet til og som inkluderte «deres historie» på en bedre måte. Dette krever mer forskning som kan fortelle oss hvordan en større andel elever opplever historieundervisningen, samt hvordan retningslinjer, lærerutdanning og lærerens tilnærming til faget kan bidra til en større inkludering. En mer global og inkluderende undervisning kan bidra til å utvikle perspektivmangfoldet, forståelsen og respekten man ønsker i klasserommet.