Ingen fred uten vann: En studie av norsk behandling av vannspørsmålet i fredsforhandlinger mellom Israel og palestinerne 1993-1999

Abstract

Denne oppgaven undersøker hvordan Norge vurderte og behandlet vannspørsmålet i fredsforhandlinger i tiden etter Oslo-avtalen, samt hvordan norsk utenrikspolitikk tok stilling til vannfordelingsspørsmålets rolle som et skritt på veien mot en varig fred mellom Israel og den palestinske stat. I perioden 1993-1999 var et av de viktigste satsningsområdene for norsk utenrikspolitikk på løsning av vannproblematikken i Midtøsten støtten til den ikke-statlige organisasjonen Centre for Environmental Studies and Resource Management (CESAR). Ved å ta utgangspunkt i et utvalg prosjekter utført av CESAR i tidsrommet organisasjonen jobbet på kontrakt fra Utenriksdepartementet på 1990-tallet, vil oppgaven se nærmere på hvordan CESAR og UD håndterte vannspørsmålet og hvilke resultater prosjektene fikk. Foruten å fremme fortsatt samarbeid og dialog mellom partene i Midtøsten, hadde prosjektene individuelle mål for å oppnå løsninger på vannfordelingsproblemene i regionen. Oppgaven undersøker hva som ble utfallene til hvert av de relevante prosjektene og om prosjektenes mål ble nådd. Til slutt vurderer oppgaven om det har skjedd en undervurdering eller neglisjering av vannspørsmålet fra norsk side og hvorfor vannspørsmålet ble behandlet slik som det ble.