«Bruk vaskemaskinen til knulledokka de»: Kvinnesyn og maskulinitetsnormer i norsk nynazisme på 90- og 2010-tallet

Abstract

Denne oppgaven i historie ser på kvinnesyn og maskulinitetsnormer i norsk nynazisme i tiårene 1990-1999 og 2010-2019. Noe av hensikten med oppgaven er å gi et bredere blikk på hvordan norsk nynazisme kan sies å være en demokratisk utfordring for det demokratiske fellesskapet i Norge. Kildematerialet oppgaven bygger på er skriftlig materiale fra de nynazistiske organisasjonene og materiale som ligger tilgjengelig på nett. Det første tiåret var preget av mange ulike grupperinger som i ulik grad var ideologisk orienterte i sin virksomhet fordi de heller fokuserte på kameratskapet og stiluttrykk utad. På 2010-tallet er dette ikke gjeldene, ettersom det hovedsakelig eksiterer én nynazistisk organisasjon, nemlig Den Nordiske Motstandsbevegelsen (DNM). I oppgaven hevder jeg at de hegemoniske maskulinitetsnormene, som kan sies å eksitere i begge tiårene, har innvirkning på kvinnesynet og den plassen den hvite kvinnen får ta i den nynazistiske bevegelsen. Dermed blir det sentralt å se nærmere på hvordan maskulinitetsnormene konstitueres og opprettholdes i begge tiårene, for å dermed få et innblikk i hvordan de kunne ha virkning på kvinnesynet. I konklusjonen argumenterer jeg for at maskulinitetsnormene påvirkes gjensidig av tre faktorer: rekrutteringen til bevegelsen, de aktive medlemmene og måten maskulinitetsnormene konstitueres og opprettholdes. Organisasjonene og/eller grupperingene jeg tar utgangspunkt i bygger på nazistisk og nynazistisk tankegods, som i seg selv innebærer at de tror på en inndeling av menneskeheten i raser som tilegnes ulik verdi. Kvinnesynet i den norske nynazismen, i begge tiårene, er derfor ulik ut ifra om det er snakk om hvite (ariske) kvinner, eller om det er snakk om det de omtaler for «rasefremmede». For å få et helhetlig blikk på kvinnesynet i den norske nynazismen i begge tiårene ser jeg også nærmere på hvordan disse kvinnene blir fremstilt og omtalt i materialet, før jeg sammenligner dette kvinnesynet med synet på de ariske kvinnene.