Original version
Nordisk Administrativt Tidsskrift. 2022, 99 (2), DOI: https://doi.org/10.7577/nat.4967
Abstract
Sykehusene måtte omstille seg raskt da COVID-19 pandemien inntraff januar 2020. Denne artikkelen belyser organisering og ledelse av pandemihåndtering ved Oslo universitetssykehus HF. Hva kan pandemihåndteringen fortelle oss om organisering og ledelse av sykehus? Studien tar utgangspunkt i teorier om at organisering er prosesser av meningsdannelse, og spesielt i møte med uventede hendelser. Kriser stresstester organisasjonen og kan synliggjøre viktige beslutningsmønstre og ellers skjulte bakenforliggende logikker. Teorier om beredskap og håndtering av kriser skiller mellom kriseplaner og den aktuelle krisehåndteringen. I analysene av pandemihåndteringen ved OUS identifiserer vi dette som to ulike beredskapslogikker, planlagt beredskapslogikk og ad hoc beredskapslogikk, som skaper spenningsmoment i prioriteringer og valg av problemer og løsninger. Studien baserer seg på 19 dybdeintervjuer i tre klinikker ved OUS i perioden desember 2020 til november 2021 samt internrevisjoner og dokumenter fra OUS og publiserte arbeider. Studien viser at sykehusene er plastiske, fleksible og løst koblede organisasjoner som er spesielt egnet i kriser, men som er utfordrende i normal drift. For å kunne lære av krisehåndtering og utvikle robuste sykehus for framtiden kreves en større bevissthet om forholdet mellom de ulike beredskapslogikkene og meningsdannelse i kriser.