«Walk on with hope in your heart» - en utforsking av forskjellige versjoner av «You’ll never walk alone» med vekt på de mange narrativene i og rundt musikkstykkene; ikke minst hvordan disse narrativene bidrar til at vi kan bli rørt

Abstract

Ved å kombinere narrativ teori og musikkognisjon har jeg gått på jakt etter hvordan vi blir rørt når vi opplever musikk. De tre perspektivene ‘komposisjon’, ‘utøver’ og ‘lytter’ er forsøkt ivaretatt gjennom en utforsking av sangen «You’ll never walk alone» i (flere) forskjellige versjoner. Musikalversjonen er sett opp mot det som etter hvert er blitt til en mye brukt fotballhymne, som spilles og synges foran hver hjemmekamp på Anfield i forbindelse med Liverpool FCs kamper i Premiere League, Mesterligaen og alle andre konkurranser klubben er med i. Tesen min er at narrativ utforming og forståelse, knyttet til vår menneskelige kognisjon, spiller inn på så mange måter ved opplevelse av musikk (både ved lytting og allsang) at det er verd å vurdere hva det har å si for om vi kan si ‘musikken i seg selv’ kan ha narrativ. Et musikalsk narrativ tolker jeg inn i «You’ll never walk alone», basert på Byron Alméns teori om et selvstendig musikalsk narrativ, ikke underlagt de samme reglene som det litterære (som ifølge Almén ofte har blitt brukt som modell for et musikalsk narrativ i musikkvitenskapelig forskningssammenheng). Alméns tar til orde for at vi bør se musikalsk narrativ som et søsken (sibling) ikke en etterkommer (descendant) av det litterære narrativet. I henhold til en modell tatt fram av David Nicholls for grader av narrativ i populærmusikk — som jeg har utvidet til å gjelde også for det performative og lyttingen — har jeg analysert «You’ll never walk alone» på jakt etter alle typer narrative trekk som påvirker hvordan og hvor grepet vi kan bli av musikken og alt rundt. Der litterært narrativ går ut på å skape en sannsynlig årsaksrekkefølge, vil et vellykket musikalsk narrativ være med på å øke troverdigheten i rekken av musikalske hendelser, som skal knyttes sammen. Dette gjelder både fra et komposisjon- og utøverperspektiv i forhold til lytteren, som skal skape mening i det ørene over tid fanger opp av klingende lyd.