| dc.description.abstract | Når er fremtiden, og hvordan vet vi at vi har ankommet? Hvordan ser fremtidens kulturskole ut, og hvem leder denne kulturskolen? Dette er spørsmål som har vært aktuelle og retningsgivende for landets kulturskoler siden skoleslagets tilblivelse i moderne form på slutten av åttitallet. Ledere i kulturskolen har i løpet av dets relativt korte levetid kjempet mang en kamp for forståelse, respekt og prioritering i det kommunale hierarkiet, og i samfunnet som sådan, på både lokalt og nasjonalt plan. Dette masterprosjektet retter søkelyset direkte mot kulturskolelederen og søker gjennom kvalitative dybdeintervju å forstå hvordan det oppleves å lede kulturskolen i Norge i dag, i fremtidsrettet perspektiv. Utvikling fordrer endring, hvilket krever kompetanse, og gjennom å hente erfaringer fra feltet er målet å kunne bidra med empiri til et gryende forskningsfelt som kan stå som grunnlag for positiv utvikling for nåværende og fremtidige ledere i kulturskole-Norge. Hvordan oppleves det å lede kulturskolen i Norge i dag, og hvordan jobber kulturskolelederen for fremtidens kulturskole? Med utgangspunkt i denne problemstillingen ble det gjennomført fire kvalitative intervjuer av kulturskoleledere i Norge. Spørsmålene var tematisert innen identitet, utdanning/ etterutdanning, kunst versus foretak, ledelse av prosesser, og kulturskolen i fremtiden. Intervjuet søkte å stimulere til betydelig refleksjon, gav frihet til lengre redegjørelser for opplevelser og erfaringer, og presenterer i stor grad funnene ufiltrert. Et utvalg av informantenes mest signifikante refleksjoner rundt sin opplevelse som kulturskoleleder på vei til fremtidens kulturskole viser at kulturskolelederen anser god relasjonskompetanse for å være helt nødvendig for god kulturskoledrift, men opplever autonomien skoleslaget har tradisjon for som utfordrende. Hen ser seg nødt til å ta plass og kjempe for både synlighet, forståelse for, og ressurser til utvikling av kulturskolen, både på kommuneadministrativt og politisk nivå. Det oppleves liten grad av aktiv oppfølging fra politisk hold, og begrenset engasjement til samskaping fra omgivelsene. Kulturskolelederen jobber både kortsiktig med prosjekter og langsiktig med plan- og strategiarbeid, og kan lede kulturskolen effektivt med bakgrunn i ulike utdannings- og kompetansesammensetninger. De økonomiske strukturene oppleves som trange, hvilket tvinger frem søknader om eksterne midler for å kunne gjennomføre utviklingsprosjekter og -tiltak. Hen mener brukerbetalingen er for høy, men ikke at den nødvendigvis bør fjernes. Kulturskolelederen er fleksibel i møte med kriser og leder lærerkollegiet på en dynamisk og relasjonell måte gjennom pandemi så vel som normalsituasjon. Hen har en klar visjon for fremtidens kulturskole. | nob |