Heterogenitet i den norske elevmassen; hva finner man når man går forbi skillet mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever? - En kvantitativ undersøkelse av kunnskapstesten fra ICCS-2016

Abstract

Denne oppgaven undersøker problemstillingen; Hvordan viser heterogeniteten i den norske elevmassen seg i resultater fra kunnskapstesten i ICCS; finnes det gruppede forskjeller basert på ulike aspekter av elevenes bakgrunn? For å svare på problemstillingen har jeg utarbeidet fire forskningsspørsmål basert på tidligere forskning som har dannet utgangspunktet for de fire regresjonsmodellene jeg har brukt i undersøkelsen min: 1) Er det variasjon i score til majoritetsspråklige- og minoritetsspråklige elever? 2) Er det i tillegg variasjon i scoren mellom elever født i Norge med norskfødte foreldre, andregenerasjons- og førstegenerasjonsinnvandrere? 3) Er det i tillegg til 1) og 2) er det variasjon mellom gruppene elever med ulike landbakgrunn? 4) Er det i tillegg til 1), 2) og 3) variasjon mellom elever med ulikt kjønn og foreldres utdanningsnivå? Problemstillingen og oppgaven generelt er utarbeidet med utgangspunkt i en antagelse om at ved å kun fokusere på det overordnede skillet mellom majoritetsspråklige og minoritetsspråklige elever risikerer man å underkommunisere heterogeniteten som finnes i den norske elevmassen generelt, og i den minoritetsspråklige spesielt. Denne antagelsen er basert på funn blant annet i Hermansen (2016) og Steinkjellner (2017). Regresjonsanalysene jeg har gjort i min studie har elevenes score på kunnskapstesten i ICCS-undersøkelsen som avhengig variabel og variablene beskrevet i forskningsspørsmålene som avhengige- og kontrollvariabler. Funnene i min studie viser at det er mulig å finne klare gruppede forskjeller i score på kunnskapstesten basert på de ulike aspektene av elevenes bakgrunn. Regresjonsmodellene viser at det er statistisk signifikante forskjeller mellom den gjennomsnittlige scoren til elever i grupper definert ut ifra elevenes immigrasjonsstatus, landbakgrunn, foreldres utdanningsnivå, minoritetsspråklighet og kjønn. Funnene mine viser de samme trendene som Hermansen (2016) og Steinkjellner (2017) finner. Elevene som er førstegenerasjonsinnvandrere får gjennomsnittlig lavere score enn andregenerasjonsinnvandrerne som igjen får lavere score enn de øvrige elevene. Samtidig finner jeg at elevene med bakgrunn fra Norge gjør det bedre enn elevene fra Norden, som gjør det bedre enn elevene fra Europa som igjen gjør det bedre enn elevene fra utenfor Europa. Forklaringer på funnene mine knyttes til sosiologisk teori om sosial mobilitet og reproduksjon i utdanning, at sammensetningen i innvandrerbefolkningen i Norge har mye å si for hvordan de klarer seg i samfunnet; herunder er innvandringsårsak særlig viktig, at skolesystemet preges av et overordnet syn på minoritetsspråklige elever, samt og at flerspråklighet vies lite plass i norsk skole og i samfunnsfaget.