"Miri, are you alive?" - Nomadisk subjektivitet og intertekstuelle spøkelser i Helen Oyeyemis White is for Witching (2009)

Abstract

I denne oppgaven gjør jeg en analyse av Helen Oyeyemis roman White is for Witching (2009) med fokus på tematiseringen av subjektivitet og identitet, samt anvendelsen av intertekstualitet. Slik jeg leser den, tar romanen et oppgjør med enhetlige, essensialistiske oppfatninger av selvet, og utfordrer narrative konvensjoner som strukturerer lesningen. I diskusjonen av subjektivitet er fokus på behandlingen av romanfigurene Miranda og Ore. Sistnevnte er det Rosi Braidotti betegner som et nomadisk subjekt. Forsøk på kategorisering og rasisme til tross, bevarer hun en identitetsforståelse som kjennetegnes av fleksibilitet og bevegelse. Hun er i stand til å betrakte sin engelske nasjonalitet og sitt nigerianske opphav som deler av identiteten sin, uten at det ene får forrang over det andre eller definerer henne. Selv om det er ikke er like lett å lese Miranda som et subjekt i egen rett, da hun virker uten vilje og handlekraft, kan hun også forstås som en litterær nomade. Hun karakteriseres av bevegelse, mellom blant annet kvinneroller og litterære funksjoner. Usikkerheten i Mirandas karakter understrekes i behandlingen av appetitten hennes. Gjennom innføringen av motiv og figurer fra vestlig litteratur og afrikansk mytologi, utfordres enhetlige lesninger av individet og narrative strukturer som oppfordrer til unyanserte, avsluttede lesninger kritiseres. White is for Witching har vært gjenstand for noe, men ikke mye forskning, og fokus har gjerne vært på postkoloniale lesninger. Med min oppgave ønsker jeg å bidra til å utvide forskningsområdet, ved å blant annet ta for meg et underrepresentert tema – subjektivitet.