Flerspråklighet som en ressurs i leseprosessen

Abstract

Flerspråklighet skal bli sett på som en ressurs i undervisningen, og elever skal oppleve at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og samfunnet (Udir, 2020). I denne masteroppgaven ønsker jeg å vise hvordan flerspråklighet kan bli brukt som en ressurs i norskundervisningen. Det er lite forskning som viser til flerspråklighet i arbeid med noveller i norskundervisningen (Kulbrandstad, 2018). Derfor ser jeg et stort behov for å belyse hvordan flerspråklige elever forstår en novelle, og hvordan samtaler i språkhomogene grupper bidrar til forståelsen. Jeg undersøker også om elevene er bevisste på lesestrategier i leseprosessen. Utvalget i denne undersøkelsen består av flerspråklige elever mellom 14 og 15 år, nærmere bestemt to fra Syria med arabisk språkbakgrunn og to fra Polen med polsk språkbakgrunn. Elevene har ulik botid i Norge (1-4 år). De går på en skole på vestkanten i Oslo. Alle elevene har vedtak §2.8, som innebærer at de følger et eget opplæringstilbud med en andrespråkslærer i tillegg til vanlig klasseromsundervisning. Til denne masteroppgaven designet jeg et opplegg der jeg intervjuet elevene om deres språkbakgrunn og lesevaner, der de også fylte ut språkportretter. Deretter leste de en novelle og hadde samtaler i språkhomogene grupper om novellen. Det som utgjør datamaterialet er intervjuene, språkportrettene og samtaler i språkhomogene grupper om novellen. Språkportrettene viser likheter og ulikheter i deres språklige repertoarer og lesevaner. De flerspråklige elevene har ulike forkunnskaper, noe som kommer fram i arbeidet i førleserfasen. I refleksjonen av innholdet i novellen kommer det fram at elevene tolker den «bokstavelig» ved første øyekast. I samtalene om novellene får vi et innblikk i hvordan elevene oversetter fra morsmålet sitt, til målspråket norsk. Et sentralt funn er at elevene hjelper hverandre med å finne «riktige» ord før de skal svare på norsk. De utelater noe informasjon når de oversetter fra morsmålet til norsk, men klarer å svare på spørsmålene ved å bruke morsmålet som et verktøy. Under refleksjonen av hele denne prosessen viser det seg at elevene liker denne arbeidsmetoden godt, og at de av og til er bevisste på lesestrategiene de bruker. De flerspråklige elevene veksler mellom egi språkene for å skape mening, og benytter seg av transspråking som en strategi (Canagarajah, 2013). Noen implikasjoner for norskundervisningen er at elevene kan ta med seg flerspråklighet som et verktøy og en ressurs inn i klasserommet. Lærere kan benytte seg av denne arbeidsmetoden 5 og jobbe bevisst med å øke elevenes leseforståelse i arbeid med noveller, men også andre tekster. Lærerne og elevene må se på flerspråklighet som en ressurs, og lærere må tilrettelegge for strategisk bruk av flerspråklighet i undervisningen.

Educators should view multilingualism as a resource in teaching and guide students in understanding that knowing several languages is a resource in school and society (Norwegian Directorate for Education and Training, 2020). In this master’s thesis, I set out to show how multilingualism can be used as a resource in the subject Norwegian. Because little research has addressed multilingualism in work with short stories in Norwegian lessons (Kulbrandstad, 2018), I see a great need to shed light on how multilingual students understand a short story and how conversations in language-homogeneous groups contribute to understanding. I also examine whether students are aware of reading strategies in the reading process. The sample in this study consisted of four multilingual students between the ages of 14 and 15 years. Two were from Syria with an Arabic language background, and two were from Poland with a Polish language background. The students had different lengths of residence in Norway (1–4 years). They attended a school on the western edge of Oslo. According to paragraph 2.8 of the Education Act, all students have the right to adapted Norwegian lessons. The students in the sample follow a separate education offer with a second language teacher in addition to regular classroom teaching. For the purpose of this study, I interviewed the students about their language backgrounds and reading habits and asked them to fill in a language portrait. Thereafter, they read a short story and had conversations in language-homogeneous groups about the short story. The data material contains the interviews, language portraits and conversations in language- homogeneous groups about the short story. The language portraits revealed similarities and differences in the students’ linguistic repertoires and reading habits. The multilingual students had different prior knowledge, which was important in the pre-reading phase. In their reflections on the content of the short story, it appeared that the students interpreted it literally at first glance. The conversations about the short stories offered insight into how the students translated from their mother tongue into the target language of Norwegian. A key finding is that the students helped each other find correct words before they were required to answer in Norwegian. They omitted some information when translating from the mother tongue into Norwegian, but they could answer the questions by using the mother tongue as a tool. Their reflections on this whole process 7 revealed that the students liked this working method and that they were sometimes aware of the reading strategies they used. The multilingual students alternated between the languages to create meaning and used translingualism as a strategy (Canagarajah, 2013). Some implications for Norwegian teaching are that students can bring multilingualism as a tool and resource into the classroom. Teachers can use this working method and work consciously to increase students’ reading comprehension when working with short stories and other texts. Teachers and students must consider multilingualism as a resource, and teachers must facilitate the strategic use of multilingualism in teaching.