Implementering av 0/1-timesalgoritme for høysensitiv troponin T-måling på Skien interkommunale legevakt

Abstract

Problemstilling Vi ønsker å implementere algoritmen for høysensitiv troponin T-måling ved ankomst og etter én time (0/1-timesalgoritmen) for avklaring av pasienter med brystsmerter uten ST- elevasjoner på Skien interkommunale legevakt. Vårt hovedmål med kvalitetsforbedringsprosjektet er å kunne avklare pasienter med brystsmerter på legevakt, og dermed redusere andelen henvisninger av pasienter med brystsmerter fra legevakt til sykehus.

Kunnskapsgrunnlag European Society of Cardiology (ESC) har utarbeidet en algoritme for håndtering av akutte brystsmerter uten ST-elevasjon. Retningslinjene anbefaler høysensitiv troponin T-måling ved ankomst og etter én time. Ut ifra endringene i troponinnivåer kan man velge å observere pasienten ytterligere, legge dem inn eller sende dem hjem. Retningslinjene viser at algoritmen har høy negativ prediktiv verdi og trygt kan brukes for å utelukke myokardinfarkt. To norske studier har sett på bruken av disse retningslinjene. Dette ble gjort ved Oslo allmennlegevakt og Levanger sykehus med lovende resultater.

Dagens praksis, tiltak og kvalitetsindikatorer Skien legevakt gikk til innkjøp av en maskin for måling av troponin T våren 2021. Av ulike årsaker, deriblant manglende nasjonale retningslinjer, har denne maskinen blitt svært lite brukt. For å måle effekten av kvalitetsforbedringsprosjektet har vi valgt å se på antall ganger maskinen kjøres (prosessindikator) og reduksjon i andelen henvisninger av pasienter med uspesifikke brystsmerter uten ST-elevasjon fra legevakten til sykehuset (prosessindikator). Vi ønsker også å implementere måling av troponin T i en «brystsmertepakke» i journalsystemet (strukturindikator).

Prosess, ledelse og organisering Prosjektet består av en arbeidsgruppe med representanter fra Skien legevakt, Skien kommune og Skien sykehus. Vi har utarbeidet ulike faser ved gjennomføring av prosjektet med evalueringer underveis. Prosjektet vil strekke seg over en periode på 12 måneder. Gjennom kvalitetsforbedringsprosjektet har vi brukt Langley et. al. sin modell for kvalitetsforbedring.

Konklusjon Etter grundig evaluering av kunnskapsgrunnlaget, samt fordeler og ulemper ved implementering, konkluderer vi med at argumentene for implementering veier tyngre enn argumentene imot. På bakgrunn av dette vurderer vi prosjektet som gjennomførbart.