| dc.description.abstract | Nikotinamid adenin dinukleotid (NAD+) er en essensiell komponent i svært mange subcellulære mekanismer, da molekylet er inngående i vedlikeholdelse av metabolomet, redokshomeostase og intracellulære signaleringssystemer. Da det følgelig har blitt påvist i multiple studier at NAD+-nivåene avtar med alderen og i tilknytning til diverse premature aldringssykdommer, som Werners syndrom (Airhart et al.), og nevrodegenerative sykdommer, som Alzheimers sykdom (AD), har det farmakologiske potensialet til NAD+-supplementering i forebyggelsen og behandlingen av slike fenotyper blitt anerkjent i aktuelle intellektuelle miljø. Likevel, tatt i betraktning av at det eksisterer ulike NAD+-prekursorer, som Nikotinamid (NAM), Nikotinsyre (NA), Nikotinamid mononukleotid (NMN), Nikotinamid ribosid (NR) og Dihydronikotinadmid ribosid (NRH), med tilsynelatende varierende bivirkninger og NAD+-forhøyende egenskaper, har det blitt ansett som viktig å selektere ut den mest potente og forsvarlige prekursoren ved å etablere et hierarki med henhold til disse faktorene. Foreløpig er det en evident konsensus om at NAM og NA fremviser de mest lavgradige egenskapene i relasjon til gitt problemstilling, mens NMN og NR er mer potente og gir færre bivirkninger. Ny forskning påstår derimot at NRH muligens innehar det største farmakologiske potensialet, men begrenset data herunder svekker den vitenskapelige forankringen til NRH relativt til de andre prekursorene. På grunn av dette oppfordres det sterkt til videre utforskning av NRH sine iboende attributter og dets effekter på dyr og mennesker. Videre er det viktig å presisere at behovet for ytterligere forskning tilknyttet de andre prekursorene fremdeles er prominent, da det er mange momenter vedrørende farmakokinetikk, effekter og bivirkninger som for øyeblikket ikke er kartlagt herunder. | eng |